Flere vil studere kjønn

Hva skjer innenfor norsk kjønnsforskning? Hva er de forskjellige miljøene mest stolt av i året som har gått, og hvilke prosjekter står for tur i 2017? Kilden har spurt lederne av tre sentrale kjønnsforskningsmiljøer.

Å vente på en ukjent fremtid

Professor Christine M. Jacobsen, leder av Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK) ved Universitetet i Bergen kan fortelle at 2016 har vært et godt år for senteret. De har fått et SAMKUL-prosjekt, et Marie Curie-stipend og to nye stipendiater. Jacobsen leder selv det nye prosjektet som inngår i Forskningsrådets SAMKUL-program, og som har tittelen: «Å vente på en ukjent fremtid: temporalitet i irregulær migrasjon» (WAIT).

– Målet med prosjektet er å gi ny og kritisk kunnskap om de kulturelle forutsetningene for, og implikasjonene av, migrasjon i vår tid, forteller hun.

– Det handler ikke om den dagligdagse ventingen vi alle opplever i moderne samfunn, men om den tilstanden av langvarig venting, usikkerhet og midlertidighet som kjennetegner irregulær migrasjon.

For 2017 trekker Jacobsen frem utvikling av tverrfaglige profilområder som en satsning ved senteret. Humanistisk medisin og differensiert medborgerskap er områder som også er sentrale i UiBs nye satsning: Globale samfunnsutfordringer: Helse, migrasjon, ulikhet.

– WAIT-prosjektet som startet opp i november 2016 rører ved alle disse dimensjonene. Det er unikt som migrasjonsprosjekt ved at det har base i et tverrfaglig kjønnsforskningsmiljø.

Sammensatt fagfelt

Jacobsen forteller om en økt tilstrømming av studenter til kjønnsstudier ved landets universiteter.

– Da SKOK opprettet et nytt årsstudium i vår fikk vi rekordmange søkere. Også internasjonalt ser vi at kjønnsstudier øker i popularitet – i Utrecht er for eksempel kjønnsstudier et av de mest populære masterprogrammene.

– Hva er man mest opptatt av i fagmiljøet for tiden?

– Kjønnsforskningen er et bredt sammensatt fagfelt og fagmiljøene har mange ulike interesser, sier Jacobsen.

– Blant annet synes interessen for de geopolitiske og materielle betingelsene for kunnskapsproduksjon å øke. Den postkoloniale kritikken, som utfordrer det vestlige kunnskapsmonopolet, er i ferd med å bli tydeligere, også blant forskere i det globale nord.

Allmennkurset til den nasjonale forskerskolen i kjønnsforskning viste en søken etter teoretiske perspektiver som problematiserer skillet mellom natur og kultur, språk og ting, menneske og ikke-menneske på nye måter.

– Det er verdt å legge merke til at kjønnsforskningen i økende grad beveger seg ut over studier av kjønn i snever forstand, til også å omfatte andre forskjells- og undertrykkingsdimensjoner og hvordan disse virker sammen.

SKOKs konferanse i høst: «Disabilities, Arts and Health» som beveger seg inn i uførhetsforskningen, samt det nye migrasjonsforskningsprosjektet WAIT, er ifølge Jacobsen, også eksempler på dette.

Hun mener en av de store utfordringene for kjønnsforskerne framover blir å påse at integrering av kjønnsperspektiver i forskningen ikke ender opp med en re-essensialisering av kjønn, hvor biologiske forskjeller mellom mann og kvinne er et gitt utgangspunkt i forskningen.

Synlig aktør

Lene Myong, professor og leder av Nettverk for kjønnsforskning ved Universitetet i Stavanger og kollega førsteamanuensis Ingvil Førland Hellstrand, har i 2016 jobbet med å bygge ut undervisningen. Resultatet er at emneporteføljen utvides fra to til fire kurs fra og med studieåret 2017/2018.

– De to nye emnene heter: «A posthuman era? New theoretical reflections on the human and its relations» og «Intersectionality: Critical perspectives on differentiation and power», forteller Myong.

– Nettverk for kjønnsforskning har også prioritert å være en synlig aktør i omstruktureringsprosessen ved Universitetet i Stavanger, så det tverrfaglige samarbeidet om kjønnsforskning styrkes i organisasjonen.

Nettverket deltar også i UiS sitt BALANSE-prosjekt, Kvinner til Topps.

– I 2016 har vi vært sentrale i arbeidsgruppa for rekruttering av flere kvinner til det Teknisk-Naturvitenskapelige Fakultet (TN), forteller Hellstrand.

– Vi leder også delprosjektet «Barrierer og drivkrefter for kjønnsbalanse» ved Det Teknisk-Naturvitenskapelige fakultet, som er et forskningsprosjekt som undersøker muligheter for karriereutvikling i et kjønnsperspektiv på UiS sitt mest kjønnsdelte fakultet. Resultatene fra dette prosjektet skal lanseres 8. mars neste år.

Feministisk pedagogikk

Nettverk for kjønnsforskning organiserer omtrent 30 forskere på tvers av fakulteter og institutter ved UiS. De arbeider med kjønnsproblematikk innenfor vidt forskjellige områder fra brystkreft til kvinner i musikk.

– I 2016 har det vokst fram et tverrfaglig fellesskap som særlig arbeider med spørsmål om velferdsteknologier og de utfordringer og muligheter dette bringer med seg inn i profesjonsutøvelse og omsorgsforståelser. Vi vil styrke tverrfaglige tilnærminger til dette voksende interessefeltet, sier Myong.

Hun peker på at kjønnsforskning som felt har en sterk tradisjon for å ivareta minoritetsperspektiver.

– I disse tider hvor Norge og Europa lukker sine grenser og høyrepopulistisk politikk er på frammarsj, er det ikke bare behov for at kjønnsforskningen står på, men også at feltet er åpent for å omdefinere og skjerpe forskningsfrontene. Kjønnsforskningen har mulighet for å være en pådriver her.

Myong forteller at i 2017 er målet å styrke forbindelsen mellom forskning og utdannelse ytterligere, og at Nettverk for kjønnsforskning arbeider aktivt for å få kjønnsperspektivet representert i flere utdannelser ved UiS.

– I den forbindelse planlegger vi å holde et seminar om feministisk pedagogikk i løpet av våren. I tillegg ønsker vi å formidle innsikt fra kjønnsforskningen og bidra til å styrke en feministisk offentlighet her i Stavanger.

Dette skjer blant annet gjennom samarbeid med eksterne aktører, som Kunsthall Stavanger og Sølvberget.

– Våren 2017 trekker vi også frem et feministisk blikk på populærkulturen inn på UiS gjennom to åpne seminarer: et om TV-serien Game of Thrones, og et om den populære NRK-serien SKAM, forteller Myong.

– Er det noe i lufta?

Også Anne-Jorunn Berg, leder av Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) ved Universitetet i Oslo, ser en sterk økning i studenttilstrømningen som noe av det viktigste som har skjedd ved hennes senter i 2016. Et målrettet arbeid med å rekruttere flere studenter har dermed gitt resultater.

– Vi har aldri hatt flere som har tatt eksamen i innføringskurset her hos oss, forteller Berg.

– I tillegg har det vært en veldig positiv stemning blant studentene. Jeg lurer på om det er noe i lufta?

Hun håper at det nordiske samarbeidsprosjektet: «Future of feminisms in the Nordic region», kanskje kan bidra til å svare på det spørsmålet. I prosjektet forsker man på hvordan feministiske bevegelser reagerer på globale kriser og økning i mobilitet, mangfold og ulikheter, og på hvilke utfordringer feministiske bevegelser i de nordiske landene står overfor i dag.

STK har seks stipendiater og flere bokprosjekter gående samt ulike mindre forskningsprosjekter. Fjorårets seminarrekke, STKs utadrettede tilbud, bød på flere spenstige temaer fra kjønn og teknologi til likestilling i akademia og seksuell vold.

Senteret skal også arrangere flere store konferanser i året som kommer. Den første blir i mars, i samarbeid med Universitetet i Lund.

– Her blir temaet forholdet mellom nasjonal og transnasjonal feminisme.

I tillegg er STK vertskap for den store nasjonale kjønnsforskningskonferansen «Kjønnsforskning NÅ», som arrangeres i Oslo 8.–9. juni. Og i slutten av august arrangeres konferansen «Age Agency Ambiguity - gender and generation in times of change».

– Vi skal også følge opp det redaksjonelle arbeidet med tidsskriftet NORA, sammen med Universitetet i Tromsø, i tillegg til at en av våre ansatte er blitt ny redaktør i Tidsskrift for kjønnsforskning.

Rom for lange tanker

På spørsmål om hva man er mest opptatt av i fagmiljøet, peker Berg på to ting.

– Vi har fått en tydelig og fornyet interesse for materialitetstenkning innen feministisk teori, mener hun.

– Det betyr et fornyet blikk på naturen og «det naturlige». Blant annet utfordrer man enten-eller-tenkningen; som i enten kropp eller samfunn, natur som adskilt fra kultur, og enten biologi eller det sosiale. I stedet betrakter man det som sammenfiltret og med muligheter for endring. Det vil si at vi beveger oss bort fra en deterministisk forståelse av for eksempel biologi.

Berg mener også at det skjer noe med tenkningen rundt begrepet interseksjonalitet.

– Vi ser en politisering, noe som utfordrer oss til å forske flerdimensjonalt, mener hun.

Hun mener kjønnsforskningen står overfor mange ulike utfordringer, som den også deler med akademia for øvrig. En av disse er informasjonen vi får gjennom sosiale medier og hva den gjør med den offentlige samtalen.

– Vi som er universitetsansatte har et samfunnsansvar. Vi blir utfordret av at informasjonen vi mottar er stadig mer skreddersydd, noe som gir færre rom til å tenke fritt. Vi går glipp av det uvante og de lange tankene blir utfordret, påpeker Berg.

Hun mener forskningsfinansieringssystemet og -politikken, også bygger opp under dette.

– Få jobber i akademia og skarp konkurranse om forskningsmidlene er utfordrende og gir forskere liten tid og rom for refleksjon.