Forsker på stress blant ungdom

Tekst: Dag Ove Vareberg

Professor Hege Randi Eriksen leder forskergruppen Idrett og helsepsykologi. De har et forskningsprosjekt som heter Fysisk form, stress og mestring.

– Vi har nylig kjørt noen studier på elever fra 2. og 3. klasse på videregående skole og stresset dem skikkelig. Først løp de på tredemølle til de var helt utmattet. Så etter en pause, fikk de en ganske tøff psyko-sosial stresstest, sier Eriksen.

– Hva var hensikten og hva fant dere?

– Vi arbeider med å analysere dataene nå. Hypotesen vår er at mestring generaliseres. Det innebærer at positiv tilbakemelding gir positive forventninger til neste test og negativ feedback gir negative forventninger, forklarer Eriksen.

Eriksen forteller at elevene får på en sensor som måler hjertefrekvens når de kommer til testlaboratoriet. Sensoren måler hvert sekund og gir forskerne 4-5 timer med data på hjertet til hver elev som er med.

Manipulerer tilbakemeldingen til elevene

– Men for å teste hypotesen vår, manipulerer vi tilbakemeldingene på resultatet av den første testen. Halvparten får en positiv tilbakemelding på resultatet og halvparten får negativ tilbakemelding. Tanken er å finne ut hvordan denne tilbakemeldingen påvirker forventningen til resultatet på neste test, sier Eriksen.

– Det blir spennende å finne ut om det spiller noen rolle om du har fått positiv eller negativ tilbakemelding. Det vet vi ikke ennå, fordi vi ikke er ferdig med å analysere dataene ennå, sier Eriksen.

Måler grad av perfeksjonisme

– Har dere noen hypotese om forskjeller vedrørende kjønn?

– Nei, ikke direkte, men vi måler også grad av perfeksjonisme. En av masterstudentene våre har en hypotese om at grad av perfeksjonisme er mer utbredt hos jenter enn hos gutter og at negativ tilbakemelding, vil slå enda sterkere ut negativt hos jentene, sier Eriksen.

– Det er ingen som har gjort dette før, det er et ganske eksperimentelt og nytt studie. Senere i forsøket kjører vi en ganske tøff psyko-sosial stresstest, og der skal man egentlig ikke trene hardt før den testen, så vi bryter med forutsetningene på den, sier Eriksen.

– Hvordan er det forskningsetisk?

– Det er greit, så lenge man diskuterer det. Og det er viktig for meg å presisere at alle som er med, får en veldig grundig debrifing etter at testen er ferdig. Vi har også psykolog til stede under selve testen for å ivareta elevene hvis det er noen som får sterke reaksjoner underveis, understreker Eriksen.

Mindre krevende stressituasjoner

– Det fins data på at de som er i god fysisk form, takler veldig krevende stressituasjoner bedre enn dem som ikke er i god form, sier Eriksen.

Hun understreker imidlertid at man ikke vet så mye om de litt mindre krevende stressituasjonene, og at man heller ikke vet om det har å gjøre med mestring eller fysiologien.

– Det blir spennende å se nærmere på dataene fra dette forsøket, understreker Eriksen.

Rapporten «Stress i skolen»

For noen uker siden kom den systematiske kunnskapsoversikten «Stress i skolen». Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og svarer på forskningsspørsmålet: Hva kan forårsake stress i skolen?

– Hvorfor har dere invitert Sølvi Lillejord, en av forfatterne bak rapporten «Stress i skolen»?

– Vi vil gjerne få en presentasjon av de to rapportene hun står bak, "Fysisk aktivitet" og "Stress i skolen". Begge temaene er høyaktuelle. Vi har store utfordringer når det gjelder fysisk aktivitet i skolen blant ungdom og i befolkningen som sådan, og tydeligvis også noen utfordringer med hensyn til stress, sier Eriksen.

Forskergruppen Eriksen leder, Idretts- og helsepsykologi, har kompetanse innen stress og mestring. Eriksen forteller at forskergruppen skal møte Lillejord etter foredraget og diskutere ulike problemstillinger.

– Vi har data på stress, mestring og perfeksjonisme blant våre egne studenter. Jeg antar at vi har fått analysert dataene og har noen resultater i begynnelsen av desember, noe jeg tror Lillejord vil være interessert i å høre mer om, understreker Eriksen.

Stå i trygg faglighet

Eriksen sier det er viktig at man ruster ansatte og studenter til møtet med skolen, som har en sammensatt hverdag. Hun understreker at skolen er et sted der man når alle, derfor er det både viktig og effektivt å nå ut med helsefremmende tiltak.

– Vi må ha gode lærere som kan stå imot politisk press og stå i trygg faglighet, de må lære seg å være kritiske og drive kunnskapsbasert undervisning.

– Det blir veldig interessant å høre hva som er resultatene fra en av dem som har arbeidet tett på disse problemstillingene. Siden dette er skolerelatert, så er det aktuelt for alle lærerne her på HVL, sier Eriksen