Forskere utvikler målemetode for ungdommers tilpasningsevne

Av Øystein Andresen, Aina Rødal, Marika Vartun

Forestill deg at du spiller et dataspill med flere vanskelighetsnivåer. Plutselig klarer du et nivå og rykker opp til et nytt. Neste nivå inneholder ny informasjon og nye oppgaver, som du må løse på bakgrunn av det du lærte på forrige nivå. Om du mestrer dette, avhenger av om du klarer å bruke kunnskapen du har, i nye utfordringer. Du tilpasser deg. Tilpasningsdyktighet er en nøkkelegenskap i dagens samfunn, og noe postdoktor og prosjektleder Ronny Scherer ved Centre for Educational Measurement (CEMO) og hans prosjektgruppe forsker på. Hvordan måler man denne evnen og hvordan kan den forbedres?

– Vi lever i et informasjonssamfunn hvor informasjonen endres veldig fort. Tilpasningsdyktige mennesker kan endre mening om et tema hvis de får ny informasjon. I prosjektet ADAPT21 skal vi måle evnen elever har til å tilpasse seg ny informasjon i det 21.århundret.

Lærere skal kunne teste elevenes tilpasningsevne

Prosjektet legger til grunn at tilpasningsevne er en kapasitet som omfavner måten vi tenker og oppfører oss på, samt reagerer og føler i nye, endrede og usikre situasjoner.

Nå skal Scherer og prosjektgruppen utvikle et måleverktøy som lærere kan benytte for å teste elevenes tilpasningsevne. Verktøyet vil hjelpe lærerne til å se hvordan elevene tar til seg ny informasjon, og hvordan dette igjen påvirker deres handlinger og avgjørelser. Måleverktøyet skal utvikles som en app eller et dataprogram.

– Verktøyet gjør vi tilgjengelig og gratis for alle lærere når det står ferdig, forteller Scherer. 

Skal teste 1500 elever på ungdomsskolen

For å samle nok informasjon til å utvikle verktøyet, skal prosjektgruppen nå besøke ungdomsskoler i hele Oslo-regionen og teste omtrent 1500 elever i 8. til 10.klasse. Elevene skal gjennomføre oppgaver på PC, der de får stadig ny informasjon som de skal gjøre sine valg og vurderinger ut fra. I tillegg skal elevene svare på et spørreskjema, med spørsmål om blant annet deres språklige bakgrunn. Dette er ikke uten grunn, kan Scherer avsløre.

– Tidligere forskning viser at barn med tospråklig bakgrunn lettere tar til seg ny informasjon, så dette vil være en sentral del av vår analyse.

Blant kompetansemålene i læreplanen i naturfag etter 10.årstrinn heter det blant annet at en 10.klassing skal kunne «Forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen». Det sterke fokuset på evnen til å ta til seg ny informasjon i ungdomsskolen er grunnen til at nettopp 8. til 10.klasse er valgt som gruppe som skal forskes på.

Vil bruke loggfiler for detaljerte resultater

Forskerne skal bruke databasert programvare med spesielt fokus på naturfag. Ved hjelp av loggfiler fra testene og datainnsamlingen, kan forskerne få detaljert kunnskap om hvor raskt elevene tar til seg ny informasjon, hva de gjør med denne og hvordan de navigerer i programvaren.

Er elevene faktisk interessert i å ta tilpasse seg ny informasjon eller ønsker de i bunn og grunn å holde på sine syn og meninger? Dette er blant spørsmålene forskerne ønsker å finne svar på når de skal gjennomgå informasjonen de får fra elevenes tester. Nå ser Ronny Scherer etter en stipendiat som skal jobbe blant annet med dette:

Søker stipendiat med kreative evner

– Vi lyser nå ut en doktorgradsstilling for en kreativ person som vil være med på dette spennende prosjektet de neste fire årene.

– Stipendiaten vil få hovedrollen i å utvikle situasjonene der elevene skal måles. I tillegg vil vi involvere stipendiaten i andre deler av prosjektet. Stipendiaten skal også blant annet gjennomgå og analysere data fra testsituasjonene. Det vil danne grunnlag for vitenskapelige artikler, egen doktorgradsavhandling, og utviklingen av selve måleverktøyet, fortsetter Scherer.

Gjennom fokus på praktisk og kreativt arbeid, i kombinasjon med å skrive artikler om funnene og analysene, vil altså stipendiaten være sentral i utviklingen og utformingen av prosjektet.

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og skal etter planen avsluttes i 2020.

Ambisjon om et verktøy for trening av tilpasningsevne

Etter at prosjektet ADAPT21 er avsluttet, vil Scherer også se på muligheten for å utvikle et verktøy for trening av tilpasningsevner. Det skal forbedre elevenes evne til å ta til seg og bearbeide informasjon. Ambisjonen er å gjøre treningsverktøyet tilgjengelig for landets skoler.