Helsesøsteren - en nøkkelperson for hybelboere
I en ny studie kommer det frem at hybeltilværelsen er en tøff psykisk utfordring for mange. Spesielt fraværet av voksenpersoner ser ut til å gi en tøff start.
Tekst: Bjørnar Leknes og Ole Evjen
«Jeg husker at vi alltid satt sammen rundt middagsbordet. Vi snakket og spurte hverandre om hvordan dagen har vært. Du spiste uten egentlig å tenke over at du spiste. Nå sitter jeg alene…»
Det sier 16 år gamle Mona, som er en av skoleelevene som er blitt intervjuet i en fersk studie om livet på hybelen.
– Studien gir et sammensatt bilde av situasjonen. Hybeltilværelsen kan by på store utfordringer, samtidig som mange av opplevelsene gir grunnlag for personlig vekst og utvikling, sier universitetslektor Wenche Wannebo ved Nord universitet, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap.
Helsesøstra er svært viktig
Studien avdekker at helsesøstre og annet personell ved videregående skole har en svært viktig oppgave i å bidra til at hybelboere får en sunn og vekstgivende overgang til voksenlivet.
I artikkelen oppfordres disse til å øke sin oppmerksomhet og sitt fokus på nettopp dette.
– Funnene fra studien tyder på at det bør gjøres en sterkere innsats for hybelboeres sosiale relasjoner, ved både å fremme vedlikehold av eksisterende og stimulere til utvikling av nye sosiale relasjoner, sier Wannebo.
Individuelle forskjeller
I studien tar hun for seg ungdommers erfaringer med hybelinnkvartering. Forskningen bygger på kvalitative intervju av elever ved videregående skole i Nord-Trøndelag, samt på internasjonal forskning på temaet. Alle elevene var mellom 16 og 18 år gamle da de ble intervjuet.
Svarene vitner om at hybeltilværelsen for mange representerer en overgang i livssituasjon der man slites mellom personlig vekst og potensielt negative effekter.
– Det er betydelige individuelle forskjeller beboere imellom hvordan tiden på hybel oppleves og håndteres. For eksempel klarer enkelte raskt å utvikle rutiner og strukturere sin tidsbruk, mens andre - etter to år på hybel - nesten ikke har rutiner for å håndtere en tilværelse borte fra foresatte, sier forskeren.
Tristhet og ensomhet
I følge Wannebo opplever mange økt grad av mestring og dermed også bedre selvtillit når man gjør det tanke- og planleggingsarbeidet som kreves for å skape rutiner. Fravær av voksenpersoner kan imidlertid gi en tøff start på hybellivet psykisk.
– Flere forteller om følelse av tristhet, nedstemthet og ensomhet, særlig den første tiden.
– Ungdommenes bånd til for eksempel foreldre og venner svekkes når de ikke lenger bor på hjemstedet.
Da er det viktig å skape seg nye relasjoner, og dette kan by på utfordringer, sier hun.