Hva er musikk godt for?

Noen tror at bare vi gjør noe med musikk så bli folk friskere, gladere og mer intelligente. Syng, spill og dans er vidunderkuren for alt. Finnes det et samfunnsproblem, kan vi bare pøse på med litt kultur.

– Det finnes en overtro og et overmot når det gjelder musikk, sier professor II Øivind Varkøy ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning. – Men vi må være edruelige. Musikk kan være nyttig for noe, men ikke for alt.

– Overmotet spiller på stereotypier om hva musikk kan gjøre, sier førstelektor Hanne Fossum.

–Vi ser at musikk i noen sammenhenger virker, men vi vet ikke hvordan den virker. Musikk virker ikke likt på alle og ikke likt i alle situasjoner. Musikk virker også forskjellig på oss til ulike tider.

– Når du hører Ole Ivars Nei så tjukk du er blitt og Leonard Cohens I´m your man er begge sett fra et mannlig perspektiv, men opplevelsen når du hører de to låtene er veldig forskjellig, sier Varkøy. – På samme måte er ikke Brahms det samme som Bruce Springsteen.

Som lærere ønsker de å oppfordre til en nyansert didaktisk tenking og at lærere gjør bevisste musikkvalg, både når det gjelder hva de hører på sammen med elevene, hva elevene lager selv og hva de spiller sammen. De ønsker å stimulere til kritisk tenkning rundt musikkpedagogisk virksomhet.

Bred musikkpedagogisk tenkning

– Lærerstudentene trenger å reflektere over musikkpedagogiske valg, som valg av innhold, sier Fossum.

– Det er ikke likegyldig hva vi velger. Skal vi bare bruke populærmusikk som barna lytter til ellers, eller skal vi bringe inn også andre musikkstiler. Forsvinner mangfold, står vi i fare for å frata barn og unge opplevelser.

De to trekker linjene til litteratur og danning. Både lesing og musikk gir personlig utvikling. Det er umulig å forutsi og måle virkningen fordi det henger sammen med eleven selv, i hvilken sammenheng det gjøres og tidligere erfaringer.

– Men arbeidet med musikk må ikke føre til resignasjon, sier Varkøy. – Musikken og kunsten har nytte og relevans i samfunnet, men den gir ikke umiddelbar nytte og er vanskelig å måle. En kan ikke forutsi noe resultat av den.

– Lærerutdanningen i dag er preget av kravet om praksisrelevans og at alt studentene lærer skal kunne brukes med en gang, sier Fossum. – Vi ønsker å få i gang en filosofisk grunnlagstenkning og -debatt som en del av en forskningsbasert utdanning. Det bør legges til rette for at elevene kan få estetiske opplevelser og bruke sansene i musikken. Musikkopplevelse som estetisk erfaring spiller en rolle for elevers danning.

– Musikken har også en estetisk form som virker på måter vi ikke vet, noe allerede de gamle grekere var opptatt av. Det ordløse vet vi ofte ikke hvor vi skal plassere i en pedagogisk sammenheng. Musikkopplevelser kan knyttes til FNs og UNESCOs bærekraftsmål, som i det siste har vektlagt følelsesmessige og spirituelle dimensjoner i utdanningen. En utdanning til humanitet må ta hensyn til noe mer enn det som kan måles og som kan synes å ha øyeblikkelig relevans.

Estetisk søyle

De to skriver om en musikkpedagogisk tenkning som ikke nødvendigvis er preget av et fokus på det vi må og bør gjøre, men heller på det som lokker oss, og det vi lengter etter.

– Musikken gir oss muligheter til å utforske relasjoner til andre og hvordan det er godt å være mennesker, sier Varkøy. – Kunstfagene deler dette. Mange mennesker har et sterkt forhold til musikk, og dette må musikkpedagogikken forholde seg til.

– Derfor er jeg glad for at dem femårige lærerutdanningen har fått en estetisk søyle med estetiske arbeidsformer som skal inn i alle fag gjennom alle årene, sier Fossum.

– Når det gjelder musikk må vi være edruelige, sier Varkøy. – Vi har ikke musikk i skolen for å bli bedre i matematikk. Relevansen av musikk og estetiske fag er av en annen karakter.

– Det er en langsom nytte og en bærekraftig nytte, fortsetter Fossum. – Det handler om humanitet og danning.

– Hvordan kan musikk bidra til klimakrisen, spør Varkøy. – Kanskje ved å fokusere på andre verdier enn materielt forbruk. Musikken gir deg et håp, og dette håpet må vi holde fast på. Det er vanskelig å måle.

– Vi kan ikke helt ut forstå og være sikre på hva utdanning gjør med elever og studenter, sier Fossum. – Men vi kan vanne og håpe, gi studentene det vi kan og håpe at de tar imot og vokser.

– Det handler om tilbud og valg, sier Varkøy. – Både pedagogikk og kunst tilbyr noe, men det forutsetter mottakelighet.