Mer samarbeid innen yrkesfag

– Yrkesfaglærerne må se på elevene som hele mennesker og ikke bare noen som skal lære et yrke, sier førstelektor Anne Karin Larsen ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning. – Med det store frafallet som er innen yrkesfag, er vi nødt til å tenke nytt og være innovative i opplæringen. En stor del av elevene har problemer som ligger utenfor skolen, og elevenes læringsforutsetninger er grunnlaget for læring.

– Som yrkesfaglærere kan vi ikke bare vektlegge å lære elevene et yrke, men vi må også legge til rette for videre læring og bygge oppunder hele mennesket. Det handler om å bli styrket som menneske, gjennomføre utdanningen og gå ut i yrket.

Større nettverk

For å få til dette mener Larsen at det er viktig at yrkesfaglæreren har et nettverk som ikke bare inneholder bedrifter, men også sosiale entreprenører.

– Hos de sosiale entreprenørene tenker man ikke bare profitt, men på hele mennesket, sier Larsen. – De ser på verdier på en annen måte.

Larsen har tatt utgangspunkt i et eksamensarbeid på videreutdanning i Innovasjon i yrkesfag – pedagogisk entreprenørskap. Her har studenten funnet et alternativ til den ordinære undervisningen for to elever innen medier og kommunikasjon. I tillegg har Larsen intervjuet elevenes yrkesfaglærer og arbeidslederen.

De to elevene skulle lage en promoteringsfilm for den sosiale entreprenøren som skapte arbeidsplasser ved å samle inn tomflasker og metall.

– Arbeidslederen tok imot de to ungdommene og møtte dem som fagfolk og likemenn, sier Larsen. – Han viste dem tillit og de kunne spørre dersom de lurte på noe.

De var i bedriften tre ukedager i sju uker. De to siste dagene var de som vanlig på skolen, eller skulle ha vært.

– Elevene møtte opp på bedriften allerede klokka halv sju om morgenen og spiste frokost sammen med de andre som jobbet der før de startet å jobbe, sier Larsen. – De tok veldig ansvar for arbeidsoppgaven og tok selvstendige avgjørelser. De var selvgående og laget filmen slik de skulle. De fulgte opp alt de skulle i bedriften, men samtidig var de lite på skolen i disse ukene. De sa selv at de ikke gadd å være på skolen. Skolen var ikke relevant og viktig.

– Det at elevene arbeidet godt i bedriften, men ikke på skolen, er noe vi kan diskutere i yrkesfaglærerutdanningen og legge til rette for at yrkesfaglærerstudentene bygge nettverk med eksterne samarbeidspartnere.

Flere aktuelle steder

Etter hvert finnes det mange bedrifter innen sosialt entreprenørskap som kan være aktuelle slik som PS hotellet i Oslo, Abildsø gård og Lyk-z og døtre.

– Ved å kunne bruke flere arenaer, kan også flere elever få vise hva de kan og kanskje flere kan klare å fullføre utdannelsen, sier Larsen. – For noen kan det ha låst seg på skolen, og det kan være ulike årsaker til at de ikke møter opp. Når de går inn i prosjekter utenfor, kan de etterpå få motivasjon til å komme tilbake på skolen.

Bruk av masterstudier

Larsen har også undersøkt hvordan masterstudentenes oppgaver blir brukt i skoleutviklingen. Masterstudentene i yrkesfaglærerutdanningen er deltidsstudenter. De bruker fire år på masterstudiet og jobber samtidig full tid på skolene sine. Over 90 prosent av masterstudentene gjør undersøkelser på egne arbeidsplasser og skriver masteroppgaver om dette.

– Men studentene opplever veldig liten interesse fra arbeidsplassen rundt resultater fra masteroppgaven, sier Larsen. – Arbeidsplassene kan gi støtte økonomisk og legge til rette for lesedager, men det er liten interesse for å presentere resultatene på fagdager eller i temasamlinger.

– Dette er et paradoks når skolene skal være en lærende organisasjon for sine arbeidstakere, og det bør være stor overføringsverdi fra masteroppgavene til det daglige arbeidet. Det er svært få som diskuterer den faglige biten med kollegaer eller ledere. Undersøkelsen min viser hvor vanskelig det er å integrere studentenes arbeid i egen organisasjon, sier Larsen.