Kapittel 6 av 7 i Kunnskapssenter for utdanning sin oversikt om frafall i videregående opplæring. I denne artikkelen presenteres funnene og tiltakene (og måten de settes i verk på) som i følge forskningen har effekt på gjennomføring av videregående opplæring. I tillegg legges det fram spørsmål som forskerne ikke har stilt i sine studier.

Andre kapitler og vedlegg i rapporten.

Denne systematiske kunnskapsoversikten (Lillejord m. fl., 2015) bygger på en Campbell Systematic review (Wilson m. fl., 2011), samt 26 studier publisert i perioden 2010-2015 om tiltak mot frafall eller økt gjennomføring. Blant disse nyere arbeidene er det også systematiske kunnskapsoversikter og litteraturgjennomganger av høy kvalitet. Det vil si at kunnskapsgrunnlaget i denne systematiske kunnskapsoversikten er svært solid, og at konklusjonene har god forskningsmessig forankring.

Kunnskapssenter for utdanning har gruppert studiene etter 2010 som inneholder gode beskrivelser av tiltak og intervensjoner i tre tiltakskategorier. Utvalgte enkelttiltak, som faller inn under de tre tiltakskategoriene, ble inngående presentert i kapittel 4. Disse kategoriene samsvarer med tiltakskategorier som Wilson m.fl. (2011) og nyere systematiske kunnskapsoversikter og litteraturgjennomganger av høy kvalitet, publisert etter 2010, finner har dokumentert effekt på å redusere frafall fra videregående opplæring113 Det samlede datamaterialet støtter hovedkonklusjonen hos Wilson m.fl. (2011), som er at implementeringskvalitet påvirker effektene av tiltak. At man gjør noe er viktig, men hvordan man gjør det er nesten viktigere enn hva man gjør. Når det gjelder hvilket tiltak man skal velge, anbefales det at man holder seg til de som forskning har dokumentert kan ha effekt.

Fotnote: videregående opplæring113

113 Det gjelder 1) tiltak rettet mot oppmøte og atferd (Wilson m. fl., 2011; Maynard m. fl., 2012 og 2013; Kremer m. fl., 2015 og freeman og Simonsen, 2014), 2) tiltak i form av veiledning (Wilson m. fl., 2011; icf international, 2008; Klima m. fl., 2009 og Sutphen, 2010) og 3) tiltak i form av kurs som forberedelse for videre utdanning (Wilson m. fl., 2011 og Harvill m. fl., 2012).  

Et mål med rapporten er at beskrivelsene av tiltak skal være til hjelp for praksisfeltet når tiltak som beskrives i den internasjonale forskningslitteraturen skal tilpasses til lokale kontekster. Derfor er det både inkludert beskrivelser av tiltak som har hatt effekt og de som ikke har kunnet dokumentere effekt på frafall. Hensikten med dette, er å gjøre det lettere å forstå hva som må til for å lykkes og samtidig unngå noen av fallgruvene som kan ha påvirket tiltakene negativt.

Det er derimot vanskelig å konkludere med hvilke enkelttiltak som vil kunne ha størst effekt på frafall fra videregående opplæring i en norsk kontekst. Siden det er vanskelig å konkludere om enkelttiltak, finnes det heller ingen ”perfekte” tiltak som kan hentes fra internasjonale studier og som vil gi umiddelbar effekt når de prøves ut i norsk videregående opplæring. I de konkrete eksemplene på tiltak som beskrives i kapittel 4, er det imidlertid noen aktiviteter som går igjen i tiltak som viser seg å ha effekt. Disse kan betraktes som nødvendige prosedyrer i ethvert vellykket tiltak, og blir presentert i kapittel 7.

Hvordan tiltak implementeres har stor betydning

Et gjennomgående trekk i litteraturen er stadige anbefalinger om at tiltakene må ha god nok forankring i de lokale kontekstene hvor de skal prøves ut, og – ikke minst – at de må følges skikkelig opp av alle involverte parter. Både hos Wilson m. fl. (2011) og i flere av de nyere systematiske kunnskapsoversiktene blir det påpekt at implementeringskvalitet helt klart er en faktor som medvirker til at intervensjoner får effekt. I en litteraturgjennomgang av forskning om implementering sier Fixsen m. fl. (2005) 114 at implementering egentlig er prosesser hvor man ”tar i bruk” kunnskap fra forskning i praksis. Det vil si at implementering består av flere aktiviteter i lokale kontekster. En forutsetning for vellykket implementering kan for eksempel være at de som arbeider i systemene må forandre både holdninger og handlinger. Implementering kan innebære at organisasjoner må restruktureres, og vil i mange tilfeller innebære at personer med ulike ansvarsområder må samarbeide for å nå organisasjonens mål.

Fotnote: Fixsen m. fl. (2005)114

114 Fixsen, D. L., Naoom, S. F., Blase, K. A., Friedman, R. M. & Wallace, F. (2005). Implementation research: A Synthesis of the literature. Tampa, fl: university of South Florida, Louis de la Parte Florida Mental Health Institute, The National Implementation Research Network (FMHI Publication #231). 

Derfor er implementering et sett av komplekse aktiviteter, og det er ikke mulig å gi en universell oppskrift på hvordan det kan gjøres. Likevel konkluderer Fixsen m.fl. (2005), etter å ha gått gjennom 377 studier, med at man lykkes med implementering når man håndplukker praktikere og gir dem grundig opplæring, kyndig veiledning og jevnlige tilbakemeldinger mobiliserer de ressursene som trengs, sikrer infrastruktur i organisasjonen og vurderer både prosess og resultat sikrer at de som skal gjennomføre tiltakene får være med på å velge ut og evaluere tiltakene utnytter økonomiske rammer fleksibelt

Dette er i tråd med anbefalinger hos Wilson m.fl. (2011) som konkluderer med at myndigheter, skoleeiere og skoleledere må utvikle eller velge program som tilbyr intervensjoner og tiltak som det er mulig å gjennomføre på en vellykket måte gitt lokal kontekst, ressurser og kompetanse med henblikk på implementeringskvalitet.

Tiltakspakker og enkle intervensjoner forskning viser at årsakene til frafall er komplekse og sammensatte. Det er mange grunner til at elever står i fare for å falle fra. Derfor kan det være fristende å gå i gang med tiltakspakker som inneholder mange elementer, i håp om at man dekker flere av de mulige årsakene til frafall. Til tross for dette er det likevel ikke sikkert at tiltakspakker er mer effektive enn enklere tiltak. Basert på konklusjonen hos Wilson m.fl. (2011) om at tiltak må tilpasses lokale rammebetingelser og ressurser, kan slike ”altomfattende” intervensjoner bli for komplekse. Man undervurderer ressursbehovene – både hva som trengs av kompetanse og økonomi. Ut fra en vurdering av implementeringskvalitet kan derfor enklere intervensjoner være mer effektive, det vil si at det kan være lettere å iverksette og følge opp enklere tiltak. I enkle tiltak er det også lettere å fastslå hva det er som har effekt enn i de mer komplekse tiltakene. Det som ofte skjer i større tiltakspakker, er at man blir usikker på hvilket element av mange mulige som faktisk gir effekt. Enklere intervensjoner kan også ha den fordelen at de er mindre ressurskrevende enn mer komplekse intervensjonspakker.

Noen kunnskapshull

En gjennomgang av store mengder forskningsrapporter avdekker også at det finnes spørsmål forskerne ikke har stilt. Kunnskapssenter for utdanning har for eksempel ikke funnet studier som spesifikt har sett på ledelsens betydning for gjennomføring av videregående opplæring. Dette gjelder både skoleledelse og lokal/kommunal ledelse (skoleeier). Også Wilson m. fl. (2011, s. 52) påpeker at studiene påfallende sjelden nevner ledelsens betydning for implementering.

Kunnskapssenteret har heller ikke identifisert studier som eksplisitt har undersøkt hvordan forhold ved det psykososiale skolemiljøet virker inn på de unges motivasjon for å fullføre opplæringen.

Oppdragsbrevet ba om at studier som så på tilbakeføring av unge utenfor utdanning og arbeidsliv til utdanning også skulle inkluderes i rapporten, men slike studier er ikke identifisert.

Basert på dette, finner Kunnskapssenteret følgende kunnskapshull:

  • Ledelsens betydning for gjennomføring
  • Betydningen av psykososialt skolemiljø og forhold
  • Som mobbing, erting og plaging for frafall
  • Tilbakeføring av unge utenfor utdanning og
  • Arbeidsliv til utdanning

Litteraturhenvisninger

Aflalo, E., & Gabay, E. (2012). An information system for dropout prevention. Education and information technologies, 17(2), 233–250.   Http://doi.org/10.1007/s10639-011-9156-x

Barba, E. M. (2012). The impact of the norton high school early college program on the academic performance of students at norton high school (ph.d-avhandling). University of southern california, los angeles. Hentet fra http://search.proquest.com/docview/1027915098?Accountid=163439

Bloom, H. S., & Unterman, R. (2012). Sustained positive effects on graduation rates produced by new york city’s small public high schools of choice. Policy brief (policy brief) (s. 12). New york: mdrc. Hentet fra http://search.proquest.com/docvi-ew/964182301?Accountid=163439

Bloom, H. S., & Unterman, R. (2014). Can small high schools of choice improve educational Prospects for disadvantaged students? Journal of policy analysis and management, 33(2), 290-319.

Cantu, K. M. (2013). School-based mentoring programs in middle school: attendance and academic outcomes (ph.d-avhandling). Texas a&m university-commerce, commerce. Hentet fra http://search.proquest.com/docview/1492736555?Accountid=163439

Cowen, J. M., Fleming, D. J., Witte, J. F., Wolf, P. J., & Kisida, B. (2013). School vouchers and student attainment: Evidence from a state-mandated study of milwaukee’s parental choice program. Policy studies journal, 41(1), 147–168. Http://doi.org/10.1111/psj.12006

Dee, T. S. (2011). Conditional cash penalties in education: evidence from the learnfare experiment. Economics of education review, 30(5), 924–937.

De Witte, K., & Csillag, M. (2014). Does anybody notice? On the impact of improved truancy reporting on school dropout. Education economics, 22(6), 549–568.

Edmunds, J. A., Bernstein, L., Unlu, F., Glennie, E., Willse, J., Smith, A., & Arshavsky, N. (2012). Expanding the start of the college pipeline: ninth-grade findings from an experimental study of the impact of the early college high school model. Journal of research on educational effectiveness, 5(1), 136–159.

Freeman, J., & Simonsen, B. (2014). Examining the impact of policy and practice interventions on high school dropout and school completion rates: a systematic review of the literature. Review of educational research, 1–52.

Fixsen, D. L., Naoom, S. F., Blase, K. A., Friedman, R. M. & Wallace, F. (2005). Implementation research: A Synthesis of the literature. Tampa, FL: University of South Florida, Louis de la Parte Florida Mental Health Institute, the National Implementation Research Network (FMHI Publication #231).

Harvill, E. L., Maynard, R. A., Nguyen, H. T., Robertson-Kraft, C., & Tognatta, N. (2012). Effects of college access programs on college readiness and enrollment: a meta-analysis (s. 22). Evanston: society for research on educational effectiveness. Hentet fra http://search.proquest.com/docview/1011395740?Accoun-tid=163439

Johnson, V. L., Simon, P., & Mun, E. (2014). A peer-led high school transition program increases graduation rates among latino males. The journal of educational research, 107(3), 186–196.

Kremer, K. P., Maynard, B. R., Polanin, J. R., Vaughn, M. G., & Sarteschi, C. M. (2015). Effects of after-school programs with at-risk youth on attendance and externalizing behaviors: a systematic review and meta-analysis. Journal of youth and adolescence, 44(3), 616–636.

Mac Iver, M. A. (2011). The challenge of improving urban high school graduation outcomes: findings from a randomized study of dropout prevention efforts. Journal of education for students placed at risk, 16(3), 167–184.

Mac Iver, M. A., & Messel, M. (2013). The abcs of keeping on track to graduation: research findings from baltimore. Journal of education for students placed at risk, 18(1), 50–67.

Maynard, B. R., Mccrea, K. T., Pigott, T. D., & Kelly, M. S. (2013). Indicated truancy interventions for chronic truant students: a campbell systematic review. Research on social work practice, 23(1),  5–21.  Http://doi.org/10.1177/1049731512457207

Porowski, A., & Passa, A. (2011). The effect of communities in schools on high school dropout and graduation rates: results from a multiyear, school-level quasi-experimental study. Journal of education for students placed at risk, 16(1), 24–37.

Presidio, S. (2010). Examining extant data on the efficacy of a system of ninth-grade academic interventions to increase students’ academic engagement and performance and progress towards high school graduation (ph.d-avhandling). University of Oregon, Eugene. Hentet fra http://search.proquest.com/docview/749021519?Accountid=163439

Schwartz, A. E., Stiefel, L., & Wiswall, M. (2013). Do small schools Improve performance in large, urban districts? Causal evidence from New York city. Journal of urban economics, 77, 27–40.

Simon, P. (2013). Promoting high school graduation in a predominantly latino/a community: four-year effects of a Peer-led high school prevention program. The state university of new jersey, new jersey. Hentet fra http://search.proquest.com/docview/1478020953?Accountid=163439

Sutphen, R. D., Ford, J. P., & Flaherty, C. (2010). Truancy interventions: a review of the research literature: reviews. Research on Social Work Practice, 20(2), 161–171. http://doi.org/10.1177/1049731509347861

Swartos, D. (2012). School-wide positive behavior interventions and supports in south dakota: a study on effective intervention (ph.d-avhandling). University of south dakota, vermillion. Hentet fra    http://search.proquest.com/docview/1115317486?Accoun-tid=163439

Tanner-Smith, E. E., & Wilson, S. J. (2013). A meta-analysis of the effects of dropout prevention programs on school absenteeism. Prevention science, 14(5), 468–478. Http://doi.org/10.1007/s11121-012-0330-1

Wilson, S. J., Tanner-Smith, E. E., Lipsey, M. W., Steinka-Fry, K., & Morrison, J. (2011). Dropout prevention and intervention programs: effects on school completion and dropout among school-aged children and youth. Campbell systematic reviews. 2011:8. Campbell collaboration. Hentet fra http://search.Proquest.com/docview/1140140123?Accountid=163439

Wolf, P. J., Kisida, B., Gutmann, B., Puma, M., Eissa, N., & Rizzo, L. (2013). School vouchers and student outcomes: experimental evidence from Washington, dc. Journal of policy analysis and management, 32(2), 246–270.