Mest effektivt å gi førsteklassinger hjelp for lesevansker

Det er kjent at tidlig hjelp er viktig for elever som har lesevansker, eller som står i fare for å utvikle slike vansker. Men hvor stor er betydningen for elevene å få hjelp allerede i første klasse, i forhold til hvis tiltakene settes inn et par skoleår senere? 

Det har hittil vært lite forskning på betydningen av tidlig innsats, i forhold til å vente et år eller to. Men en fersk kanadisk/amerikansk studie har tatt for seg dette spørsmålet – og resultatene er tydelige: Elever som fikk intensiv hjelp for lesevansker i første eller andre klasse, utviklet seg bedre enn elever som fikk den samme typen intensiv hjelp i tredje klasse. Og særlig utbytte av hjelpen hadde førsteklassingene – både på kort og lang sikt. 

Store forskjeller i utvikling hos førsteklassinger og tredjeklassinger

220 første-, andre- og tredjeklassinger med dokumenterte lesevansker i USA og Canada deltok i programmet Triple Focus, som del av et forskningsprosjekt ved The Hospital for Sick Children, University of Toronto. Triple Focus ga 172 av elevene dedikert instruksjon, 60 minutter, 5 dager i uka (totalt 125 timer). Den resterende elevgruppen var kontrollgruppe, og fikk de tiltakene som skole eller foreldre eventuelt satte inn. (Av etiske årsaker fikk disse elevene tilbud om samme tiltak året etterpå.)

Ikke uventet ga det gode resultater å gi denne gruppen intensiv undervisning med forskningsbaserte metoder 4 timer i uka over flere måneder. 58 % av deltakerne i gruppa fikk signifikant forbedrede ferdigheter etter de 125 timene. Elevene forbedret både avkodingsferdighetene sine og leseforståelsen sin.

Men selv om det var ventet at metoden skulle ha effekt, var det betydelige forskjeller mellom elevene i første, andre og tredje klasse når det gjaldt hvor mye de hadde igjen for tiltakene, både underveis og på sikt.

– Når det gjaldt grunnleggende leseferdigheter hadde første- og andreklassingene nesten en dobbelt så stor ferdighetsutvikling som tredjeklassingene etter Triple Focus-programmet, sier Dr Jan Frijters ved Brocks University, en av forskerne i prosjektet.

Frijters er også gjesteforsker ved Lesesenteret, hvor han er tilknyttet forskningsprosjektet På Sporet, som ser på hvordan man kan forebygge lese- og skrivevansker blant norske elever.

Forskningsbaserte metoder

Det intensive programmet i Triple Focus var satt sammen av tiltak som forskning viser har dokumentert effekt for elever med lesevansker. Programmet tok utgangspunkt i en balansert tilnærming til leseopplæring, og kombinerte trening i fonemisk bevissthet, bokstav-lyd assosiasjoner, ordlesingsstrategier, leseflyt og leseforståelsesstrategier. Elevene ble delt inn i grupper og fikk undervisningen på skolen de gikk på til vanlig.

Flere førsteklassinger innenfor normalområdet

Ett av målet for forskerne var å finne ut hvordan man kan redusere andelen elever som strever med lesing på hvert alderstrinn. Før de startet med tiltakene, var alle elevene godt under forventet nivå i lesing slik det er definert av Woodcock Reading Mastery Test (en veletablert test for kartlegging av leseferdigheter, som benyttes i nord-amerikanske skoler).

Ett år etter at tiltakene var iverksatt, ble elevene kartlagt på ny. Mellom 67 og 77 % av elevene som gikk i første klasse da de begynte med programmet, hadde nå normale ferdigheter for alderstrinnet i lydering/nonord-lesing, ordgjenkjenning og leseforståelse. For andreklassingenes del, lå mellom 38 og 52 % nå innenfor normalsjiktet på disse områdene. Tredjeklassingene hadde betydelig svakere resultater: Rundt 30 % av elevene som hadde fått hjelp i tredje klasse, hadde kommet seg inn på et forventet lesenivå for klassetrinnet ett år etter at de startet med programmet.

– Dette viser at tidlige tiltak har stor betydning for at elever skal utvikle et ferdighetsnivå for lesing som er forventet for alderen, sier Frijters.

Fortsatt framgang for førsteklassingene

Det var også tydelig at elevene som fikk hjelp i første klasse, både hadde en brattere utviklingskurve underveis i programmet, og større fremgang i leseferdigheter i årene etter at programmet ble avsluttet, enn elevene som mottok tiltaket i andre og tredje klasse.

Forskerne kartla elevene til og med fjerde klasse, og førsteklassingene i studien hadde fremdeles god utvikling av ferdigheter i de tre årene etter at de hadde gått gjennom de 125 timene med tiltak. For andre- og tredjeklassingene var læringskurven mindre bratt. Ikke bare stagnerte utviklingen – et par år etter at de hadde deltatt i prosjektet, gikk leseferdighetene til disse elevene faktisk ned.

– Noe av det viktigste vi har lært av oppfølgingsstudien, er at elever som fikk hjelp i første klasse, fortsetter å utvikle ferdighetene sine, mens dette ikke gjelder for de eldre elevene, sier Frijters.

IQ er ikke viktig – men det er vokabular

Forskerne fant ut at IQ ikke hadde noe å si for elevene i tiltaksgruppen – elever med høy og lav IQ-score hadde like stor forbedring på leseferdigheter etter de 125 timene. Men elever som hadde høyt vokabular og godt visuelt sekvensielt minne (om man husker figurer i rekkefølge) hadde større fremgang enn elever som var svakere på disse områdene.

– Dette betyr at det er viktig å arbeide mye med vokabular og ordforståelse i den første leseundervisningen, sier Frijters.

Forsker på å redusere lese- og skrivevansker i norsk skole

Programmet som ble testet ut i den nord-amerikanske studien har mange likhetstrekk med opplegger forskere ved Lesesenteret har utviklet i På sporet-prosjektet, som har som mål å redusere andelen elever som utvikler lese- og skrivevansker i norsk skole.

– Ikke minst gjelder dette den balanserte tilnærmingen der vi vektlegger trening i både avkoding og forståelse fra dag en, sier førsteamanuensis Oddny Judith Solheim i forskergruppa ved Lesesenteret.

– I tillegg er det verdt å merke seg intensiteten i dette opplegget. Elevene fikk smågruppeundervisning 60 minutter daglig i totalt 125 dager. Dette er et intensivt opplegg, noe som har vist seg å være nødvendig for mange av elevene som strever med lesing, sier Solheim.