Når barn stenges ute i barnehagen

Norske politikere har de siste årene brukt mye penger på barnehageutbygging. Alle barn skal få plass i barnehagen. I takt med dette har Norges forskningsråd satset på å bygge opp norsk forskningskompetanse om de minste barna.

Forskergruppen ved NTNU Samfunnsforskning har i flere år fulgt en stor gruppe barnehagebarn i Trondheim gjennom prosjektet Tidlig trygg i Trondheim.

– Vi vet at en del barn blir utestengt fra leken og kanskje til og med mobbet allerede mens de går i barnehagen, sier professor Lars Wichstrøm, som har ledet dette forskningsprosjektet.

– Nå har vi fått mer kunnskap om hva som ligger bak barns utestengelse av andre barn. Vi vet også mer om hvilke konsekvenser dette kan få for barnets utvikling.

Småbarns selvregulering

Forskerne i Trondheim ser klart hvordan det å ikke bli inkludert i det sosiale fellesskapet i barnehagen, kan føre til at barnet får dårligere evne til å regulere både følelser og adferd.

Barnet får dårligere selvregulering.

Forskerne har nå også vist at det å bli utestengt fra leken i barnehagen, og kanskje bli mobbet, kan svekke barnets evne til å takle skolehverdagen noen år senere.

NTNU-forskernes konklusjon er at tidlig innsats for å oppdage barn som utestenges fra venneflokken i barnehagen, er et viktig tiltak for å forebygge senere atferdsvansker og emosjonelle vansker hos barnet.

Det kan også forebygge skoleproblemer.

Hva er årsak og hva er virkning?

NTNU-forskerne har rettet blikket mot de barna som ikke har så mange andre å leke med i barnehagen.

Et utgangspunkt for denne forskningen er flere tidligere studier på voksne som har bekreftet det atferdsforskere kaller «need to belong»-teorien. Blir du utstøtt fra flokken av mennesker rundt deg kan det føre til både svekket konsentrasjonsevne og økt impulsivitet. Noen studier har til og med vist at den som avvises får lavere intelligens rett etter at de opplevde ekskluderingen.

Men hva er årsak og hva er virkning når et menneske opplever å bli sosialt utestengt?

Er det individer med lavere sosial kompetanse som utestenges?

Eller er det utestengelsen som gir disse individene en lavere sosial kompetanse?

Småbarn kan havne i onde sirkler

– Forskningen vår på barn i alderen 4 til 6 år her i Trondheim har vist oss at det er snakk om et samspill, sier førsteamanuensis Frode Stenseng.

Påvirkningen går altså begge veier. For småbarna dette gjelder kan det bli en ond sirkel.

– Vi ser at urolige barn blir ekskludert fra flokken. Men vi ser også at ekskludering fra flokken gjør at barn helt ned i småbarnsalderen blir mer urolige, at de får en svekket utvikling av selvreguleringen sin.

Utestengelse fører til aggresjon

I en av studiene ønsket Trondheim-forskerne å teste to ulike teorier om små barn som opplever sosial utestengelse.

Den ene teorien sier at det å bli ekskludert gjør små barn aggressive. De blir utilpass og sinte. Ikke bare mot andre barn, men ofte også mot foreldrene sine.

Den andre teorien sier at små barn som blir ekskludert prøver å møte utestengelsen med å bli mer samarbeidsvillige og kanskje mer underdanige i forhold til andre barn. At de prøver å komme inn i gruppen gjennom å tilpasse seg.

– I denne studien fikk vi bekreftet den første teorien. Barn som blir utestengt blir først og fremst mer aggressive, oppsummerer Stenseng.

Dessverre finner Trondheim-forskerne altså klart belegg for at barn helt ned i 4-6-årsalder kan havne i onde sirkler: De ungene som i utgangspunktet er urolige og aggressive blir enda mer urolige og aggressive som et resultat av at de ikke finner noen god plass i det sosiale samspillet med andre barn i barnehagen.

Både miljø og arv spiller inn

– Både barnas adferd og følelser utvikles i et samspill mellom gener og miljø, minner Stenseng om.

– I denne forskningen har vi fått bekreftet hvor viktig det sosiale miljøet rundt småbarna er.

Sist men ikke minst, mener Trondheim-forskerne det er viktig å merke seg hvordan sosiale problemer i barnehageårene påvirker barnas forutsetninger for å mestre skolehverdagen noen år senere.