Observasjon av samspill som aktivitetsplikt i skolen

Onsdag 15.02.17 presenterte statsminister Erna Solberg (H) og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) de nye lovforslagene mot mobbing på Sofienberg skole i Oslo. Et av tiltakene som foreslås er en aktivitetsplikt for skolene som skal bidra til å sikre et trygt og godt skolemiljø for den enkelte eleven:

– Ingen i skolen skal lenger kunne snu seg vekk og si de ikke visste, bagatellisere elevens opplevelse eller la være å gripe inn og håpe at det går over, sa Torbjørn Røed Isaksen.

Jeg synes det er flott at aktivitetsplikten blir fremhevet i det nye lovforslaget, men hva slags aktivitet skal til for at lærere skal vite? Hva innebærer det av aktivitet for å forstå hva som foregår?

Det er slik jeg ser det behov for en profesjonalisering av ansattes observasjonskompetanse i skolen. Det går ikke an å ikke iaktta. Lærere ser og tenker i forhold til det som skjer mellom elever hver dag. Deretter handler skolen på bakgrunn av hva skolens ansatte ser og forstår. Det er ganske ansvarsfullt å ha en slik oppgave. De ansattes vurderinger får nemlig store konsekvenser for barn. Den voksnes observasjonskompetanse er avgjørende for hva slags tiltak som blir satt i verk.

Jeg kjenner til mange barn som har blitt sendt til utredninger for «vanskene sine» når de blir utsatt for mobbing fordi de voksne på skolen kun ser hva barnet gjør, men ikke hva som skjer i konteksten:

«Lillian er så stille, hun tar så lett til tårene og gjør ikke leksene lenger. Hun ser så trist ut. Hun er jo helt alene. Det er ingen som har lyst til å ha henne med i leken heller. Det må være noe med det barnet. Vi bør henvise henne til PPT eller kanskje BUP?"

Det er relativt enkelt å legge merke til et barns atferd isolert fra konteksten. Det er mer komplisert å få tak i den kommunikasjonen som foregår om og til et barn. Det krever mer tid og en annen kompetanse.

Om skolens ansatte hadde fått opplæring i observasjon og en aktivitetsplikt knyttet til å observere kommunikasjon og samspill i skolehverdagen, ville de sett at andre elever snakker negativt om Lillian. De gir henne signaler gjennom kommentarer, kroppsspråk og blikk som viser at hun ikke er akseptert. De ville oppdaget at to av de mest populære elevene, Anne og Siri, er spesielt aktive i utestenging.

Å bli en god observatør handler om å:

• ha systematisk og jevnlig fokus på det som skjer av samspill og kommunikasjon mellom elever
• være bevisst egne tolkningsdisposisjoner i møte med situasjoner som utspiller seg
• ha evne til å skille mellom det vi tenker om hva som skjer og det som faktisk skjer
• Opplæring i systematisk observasjon av kommunikasjon og samspill og en aktivitetsplikt knyttet til å observere i hverdagen, vil kunne føre til at lærere ser tilløp til mobbing med en gang. Først da kan vi ha illusjoner om å aktivt forhindre mobbing.