Store variasjoner i norske studenters faglige forutsetninger og studieinnsats
Undervisere ved norske universiteter og høyskoler mener at de store variasjonene blant studentene hindrer god kvalitet i utdanningen. De rapporterer også at de aldri har brukt mer tid på undervisning og at forelesning fremdeles er den dominerende undervisningsmetoden.
Dette kommer frem i en ny rapport basert på NOKUTs spørreundersøkelse blant de vitenskapelig ansatte i utvalgte utdanninger, Underviserundersøkelsen.
– Vi har lenge jobbet for en nasjonal spørreundersøkelse som også viser undervisernes syn på kvaliteten i høyere utdanning. Undersøkelsen gir viktig innsikt i hvordan underviserne vurderer sin egen og studentenes innsats, sier NOKUT-direktør Terje Mørland.
Underviserundersøkelsen er i denne omgang en pilot og utgjør et viktig supplement til den nasjonale studentundersøkelsen Studiebarometeret.
Sliter med faglig heterogene studentgrupper
Underviserne hevder at mye av årsakene til utfordringer med kvaliteten i studiet skyldes variasjonene i studentenes faglige forutsetninger og innsats.
– I tillegg til ujevn eller svak studieinnsats fra studentenes side rapporteres det i stor grad om faglig heterogene studentgrupper, og vi kan anta at flere studenter har for dårlige faglige forutsetninger når de begynner å studere.
Dette gjelder særlig bachelorgradstudenter. Det kan bidra til at underviserne må senke nivået på undervisningen sin for å treffe "alle studentene", forklarer Mørland.
En gjennomgående oppfatning blant de vitenskapelig ansatte er at kombinasjonen av høyere utdanning og masseutdanning er utfordrede, og at det derfor er krevende å oppnå høy kvalitet i studiene.
Målet med Underviserundersøkelsen/prosjektet er å få fram de vitenskapelig ansattes vurderinger av utdanningskvaliteten i norsk høyere utdanning.
Undervisernes oppfatninger vil kunne være til stor hjelp for myndigheter, institusjoner og fagmiljø i arbeidet med videreutvikling av kvaliteten i norsk høyere utdanning og i de enkelte studietilbudene.
Underviserundersøkelsen 2016 omfattet undervisere på følgende utdanninger: sivilingeniør, historisk-filosofiske fag, grunnskolelærer, ingeniør, arkitektur, sosiologi, statsvitenskap og samfunnsøkonomi på 25 institusjoner.
Totalt hadde undersøkelsen 2561 respondenter, 40 % svarende.
Undersøkelsen i 2016 er en forberedelse til fullskala undersøkelse våren 2017. Da sendes den ut til alle vitenskapelig ansatte ved samtlige universiteter og høyskoler.
"Nye" undervisningsmetoder må vike for tradisjonell undervisning
Undersøkelsen viser også at det innenfor utvalgte utdanninger aldri har blitt brukt mer tid på undervisning og veiledning. I gjennomsnitt bruker faglig ansatte 54 % av arbeidstiden på undervisning, mot 30 % på forsknings- og utviklingsarbeid.
De faglig ansatte mener at studentsentrerte undervisningsformer, som for eksempel prosjektarbeid, laboratorieøving og datainnhenting, i større grad bidrar til å oppnå høyt læringsutbytte for den enkelte student. Undersøkelsen viser likevel at det er de tradisjonelle undervisningsformene, som for eksempel forelesninger, som i størst grad er i bruk.
Studentenes læringsutbytte får jevnt over positiv vurdering. Underviserne i samtlige av utdanningene mener at studentenes evne til kritisk refleksjon, samarbeid osv. er vel så god som studentenes faglig-teoretiske kunnskap og ferdigheter. Spesielt svakt vurderes studentenes læringsutbytte i kunnskaper og ferdigheter som går på forskning og vitenskapelighet.