- Studenter vil gjøre, ikke bare høre

Likevel viser en ny studie at dersom det blir for mange aktiviteter, så prioriterer studentene det som er obligatorisk på studieprogrammet og deltar mindre i det som er frivillig.

Det kommer frem i en fersk forskningsrapport. HSN-førsteamanuensis Tine S. Prøitz har ledet forskningsarbeidet og utformingen av rapporten, sammen med UiO-professor Monika Nerland.

De to har vært prosjektledere for et team av forskere. Teamet er en del av et større samarbeidsprosjekt mellom Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og Universitetet i Oslo (UiO).

I prosjektet har de sett på studentaktiviserende undervisningsformer i åtte caser på emnenivå. Casene er valgt ut fordi de var anerkjent som gode gjennomtenkte emner, og hadde kvaliteter vi kan lære av.

- Forskning generelt viser at når studenter blir aktivisert i undervisningen så er dette bra for dem. Det kan bidra til å styrke studentenes motivasjon og læring og kan gi bedre resultater. I vår studie finner vi at studenter synes det er fint å gjøre, fremfor å bare høre. Men vi finner også det er viktig at aktiviteten skal ha en gjennomtenkt funksjon, sier Prøitz.

Eksempler på studentaktiviserende undervisning er prosjektarbeid, porteføljebasert undervisning, casearbeid, teknologibasert simulering, rollespill, digitale undervisingsformer og problembasert undervisning. Studentene opplever ofte dette som lærerikt og et godt supplement til de ordinære forelesningene.

Forelesningen er ikke død

Forskerne så at dersom det blir for mange aktiviteter i ett studieprogram, så velger studentene bort det som er frivillig, som for eksempel gruppearbeid og tilbakemeldinger som ofte kan være læringsintensive situasjoner, og prioriterer det obligatoriske.

- Dette innebærer at det ligger mye ansvar hos dem som planlegger innholdet i emner, men også mellom emner innenfor et studium. Med mer studentaktivisering blir det viktig å planlegge og samarbeide tett innenfor og mellom emner, så man ikke trekker studentene i ulike retninger.

Flere har stilt spørsmål ved om den klassiske forelesningen i auditorium har utspilt sin rolle. Prøitz mener at forelesningen fortsatt har en viktig funksjon.

- Forelesningen har en viktig funksjon. Her får studentene undervisning i grunnleggende teorier, sentrale begreper og modeller som er helt nødvendig kunnskap i alle utdanninger, sier Prøitz.

Utfordringen ligger i å lage en god kombinasjon av ulike undervisningsformer, uten å gjøre det for komplekst og der aktivitetene har en gjennomtenkt hensikt.

Dypdykk i åtte utdanninger

I forskningsprosjektet har de to prosjektlederne sammen med et team av forskere studert undervisningsopplegget i åtte emner innenfor studier som jus, økonomi, biologi, sykepleie og programmering.

De har sett på studie- og emneplaner, intervjuet lærere, hatt intervju med studenter før og etter undervisning og observert selve undervisningen. Et spørreskjema ble også distribuert til studentene for å få informasjon om deres erfaringer med undervisningen og studiet.

En matnyttig rapport

I denne rapporten er det mye å hente for dem som vil videreutvikle undervisningen sin. Prøitz håper kolleger tar en titt på rapporten, fordi den vil være relevant og matnyttig for de som jobber med undervisning.

- Rapporten kan lese på flere måter. Dersom man for eksempel er spesielt interessert i bruk av porteføljebasert undervisning, prosjektbasert undervisning eller simulering kan man lese om det i enkeltkapitlene. Dersom man er mer opptatt av resultatene på tvers av casene kan man lese kapittel 10. Der finner man også anbefalinger fra oss om hva man kan tenke på for gjøre undervisningen bedre.