– Evnerike elever får utilstrekkelig hjelp

Lett å gå i fella

Jørgen Smedsrud er stipendiat ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo og forsker på evnerike elever.

– Det er så lett å gå i det jeg kaller «skoleflinkfella» når vi snakker om evnerike elever, forteller Smedsrud. – Skolen og folk flest forveksler evnerike elever med skoleflinke elever. Vi går rundt og tror at evnerike elever MÅ være skoleflinke, og så konstruerer vi løsninger deretter. Det er høyst problematisk, sier Smedsrud

I følge Smedsrud kan evnerike elever dele personlighetstrekk og læringstrekk med skoleflinke elever, men det er bred enighet om at evnerike elever er annerledes og utvikler seg annerledes.

– Det er ikke en homogen gruppe. Og det er heller ikke noe elitepreg knyttet til arbeidet med disse elevene.

Problemet knyttet til økt hastighet og økt mengde

Den vanligste måten skolen nærmer seg de evnerike elvene på, er i følge Smedsrud gjennom hastighet og mengde.

– De fleste vil hevde at disse elevene trenger større utfordringer. Litt flere bøker og litt vanskeligere mattestykker, så ordner det seg.

– Det er en endimensjonal og prestasjonsorientert betraktningsmåte, sier Smedsrud.

– Tidligere funn har vist at så mye som en tredjedel av de som faller fra i videregående skole kan være såkalt evnerike elever. Sannsynligvis har disse elevene blitt utfordret både på hastighet og mengde, men likevel ender de opp som elever som dropper ut. Det er et veldig stort tankekors. Ikke har vi klart å identifisere dem, og i verste fall har vi ikke greid å tilrettelegge på en god nok måte.

De må fanges opp tidligere

Smedsrud mener at de evnerike elevene må fanges opp mye tidligere enn det gjøres i dag.

– Det vi ser er at en del av dem som ikke fanges opp tidlig nok, ender opp som underytere. De står i fare for å utvikle negativ atferd tidlig – Dersom elevene har sterke evner, men underyter, vil de trolig heller ikke gjenkjennes.

– Tradisjonelt har vi en forventning om at om at en flink elev er en som gjør som hun blir tilsagt, venter på tur, bruker tiden riktig og viser sosiale kompetanse, etc., forklarer Smedsrud.

– Evnerike elever kan imidlertid tidvis oppleves som både frekke, energiske og slitsomme. De har ofte en særlig tiltrekning mot å oppdage, utforske og lære nye konsepter. De er ofte svært kreative. De fantaserer, eksplorerer og utfordrer omgivelsene, læreren og strukturen i skolen. For en lærer kan evnerike elever oppleves som helt avvikende fra ideen man har om en intelligent, interessert elev. Dette vil i sin tur gi utslag i hvilke elever som tilbys egne opplegg i forhold til mengde, fart og innhold.

– Det kommer vel neppe som noen overraskelse at det som oftest er den skoleflinke idealeleven som vinner den kampen, repliserer Smedsrud.

Vi må se helheten

I følge Smedsrud er det enighet blant de som forsker på temaet om at evnerike elever har behov for et helhetlig opplegg som imøtekommer alle sider ved læringsprosessen, ikke bare hastighet og mengde.

Smedsrud mener det beste vil være en god identifiseringspraksis som baserer seg på kjennetegn utover observerbare skoleprestasjoner.

– Det handler om å være i stand til å se kompleksitet, akselerasjon, berikelse og individuelle ferdigheter og interesser som et stort hele. Vi må unngå den endimensjonale prestasjonsorienterte betraktningsmåten.

Evnerike elever tenker gjerne annerledes og presenterer ofte kreative og innovative løsninger.

– Lærere som er sterke i faget sitt vil være i stand til å se slike løsningsstrategier. En sterk faglærer vil kunne diskutere faget og løsningene i dypere forstand, og vil kunne utfordre eleven intellektuelt. Vi må med andre ord jobbe hardt for å utdanne enda sterkere faglærere.

– Jeg mener også at vi bør se nærmere på opplæringsloven. Det ideelle hadde vært om vi hadde hatt en «rett til oppfølging», på lik linje med retten til spesialundervisning, avslutter Smedsrud.

Les mer:

Smedsrud, J. & Skogen, K. (2016). Evnerike elever og tilpasset opplæring. Fagbokforlaget, 2016

NOU 2016:14. Mer å hente — Bedre læring for elever med stort læringspotensial.