60 % av elevene blir forstyrret av uro i klasserommet
Elever rapporterer at uro i skolen er et utbredt problem og at lærere strever med å håndtere dette.
Det er oppsiktsvekkende lite forskning om om uro i norske klasserom. Temaet blir i liten grad nevnt i stortingsmeldinger og andre politiske dokumenter. Likevel står det at alle elever i norsk skole har rett til et fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.
– Hva lærere og ledelse skal gjøre med uro i klasserommet har fått for lite oppmerksomhet, sier universitetslektor Magnar Ødegård ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.
Klikk her for å se video (ekstern lenke) av Magnar Ødegård som presenterer doktorgradsavhandlingen (Fotograf og produsent av video: Shane Colvin / UiO)
Han disputerte nylig med sin doktorgrad om temaet «Uro i skolen». Doktoravhandlingen er del av et større forskningsprosjekt om uro i skolen, ledet av Professor Liv Duesund ved Universitetet i Oslo, institutt for spesialpedagogikk.
– I mange tilfeller blir det opp til hver og en å stole på sin intuisjon, erfaring og i tillegg utøve yrkesfaglig skjønn. Er dette forsvarlig? spør forskeren retorisk.
Ødegårds studie sammenligner hvordan forstyrrende oppførsel håndteres på skoler i Norge og USA. Det skilles mellom mild, moderat og alvorlig form for forstyrrende atferd. Avhandlingen fokuserer på atferd av mild og moderat karakter. Ettersom denne atferden forekommer hyppig argumenteres det for at dette også kan anses som alvorlig.
| Mild | Moderat | Alvorlig |
|
|
|
Oppfattes bråk og uro likt i Norge og USA?
Ødegård ville se om det var forskjell i elevers opplevelse av forstyrrende atferd i norske skoler sammenlignet med elevers oppfattelse i amerikanske skoler. Han hadde derfor flere forskningsopphold i USA og samlet inn data der, for å kunne sammenligne med dataene fra norske skoler.
Elevene som var med i undersøkelsen var mellom 15 og 17 år. 544 elever i Norge og 609 elever i USA har svart på spørsmål om uro i skolen.
Spørreskjemaet inneholdt spørsmål om
- hvilken atferd de ble forstyrret av
- i hvilken grad de ble forstyrret
- hvor mange ganger de ble forstyrret i løpet av en uke
- hvilken forstyrrende atferd som forekom hyppigst i løpet av en uke
- hvordan medelever og lærere reagerer ved forstyrrende atferd
- hvilken effekt medelevers og læreres reaksjon på forstyrrende atferd hadde
– Alarmerende at så mange forstyrres
Ødegård fant at 58 % av de norske elevene, og 66% av de amerikanske elevene hadde blitt forstyrret i klasserommet den siste uken.
– At majoriteten av både norske og amerikanske ungdommer jevnlig blir forstyrret i klasserommet er alarmerende, påpeker Ødegård.
I tillegg så forskeren at amerikanske elever rapporterte om hyppigere forstyrrende atferd, mens norske elever rapporterte atferden som mer forstyrrende.
Av de norske elevene svarte 49 % at atferden var «svært forstyrrende». Graderingen var fra 1-3, der 1 var «lite forstyrrende», 2 var «noe forstyrrende», og 3 var «svært forstyrrende».
Til sammenligning svarte 33 % av de amerikanske elevene at atferden var «svært forstyrrende».
Det norske elever opplevde at skjedde oftest var at noen «snakket uten lov om ting som ikke hadde med faget å gjøre»
56 % av de norske elevene som var med i undersøkelsen opplevde at dette var den forstyrrende atferden som skjedde hyppigst, mens hele 69% av de amerikanske svarte dette.
– Det er også interessant at så mange som 18 % av de norske elevene, altså nesten 1 av 5, opplever at den hyppigste forekommende forstyrrende atferden i klasserommet er «å nekte å gjøre som læreren sier», understreker Ødegård.
Lærere strever med å håndtere uro i skolen
Forskeren peker på at funnene i hans doktorgradsavhandling indikerer at lærere i norske og amerikanske skoler har store utfordringer med forstyrrende atferd i klasserommet.
Skal lærere i norsk skole lykkes i å gi alle elevene en rett til et fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring, har de behov for hjelp.
I denne sammenheng kan det være nyttig med fokus på hvilke ferdigheter lærere har til å håndtere uro, hvilke ferdigheter som eventuelt mangler, samt hvordan disse kan utvikles og styrkes.
– Mine funn dokumenterer at forstyrrende atferd ikke bare er noe som skjer av og til, men at det er et hverdagsfenomen. Denne atferden er ikke et lokalt problem på enkelte skoler, men kan se ut til å være en generell utfordring på tvers av skoler og utdanningssystem.
– Uro er en av de største utfordringene i skolen
Ødegård mener at det er viktig å gjøre noe med uro i skolen, og foreslår både forebyggende strategier og strategier som hjelper læreren der og da.
Både elever og lærere rapporterer at uro i skolen forekommer hyppig og forstyrrer undervisningen. Da er det naturlig å trekke konklusjonen at uro i skolen er en av de største utfordringene i skolen, sier Ødegård.
Å arbeide forebyggende, eller proaktivt, kan handle om å ha tydelige klasseregler , og forventninger til hvilke typer atferd som er akseptabel i klasserommet eller ikke. Læreres proaktive handlinger kan forhindre at den forstyrrende atferden oppstår.
Reaktiv handling, som for eksempel å heve stemmen eller spørre elevene om de kan være stille –er det lærere gjør når situasjonen oppstår.
– Det er proaktive strategier som ofte anbefales i forskning, men at det i praksis oftest er reaktive strategier som faktisk forekommer når uro oppstår.
Ødegård mener det er tydelig et rop fra lærere etter hjelp til å takle problematikken med uro i skolen.
– I tillegg til å forstyrre undervisning er uro også en av hovedgrunnene til at lærere slutter i sitt virke i løpet av de første fire årene etter endt utdanning.
– At min forskning indikerer at uro i skolen er en av de største utfordringene i norsk skole, burde være et varsku for våre politikere. Et økt fokus på denne problematikken og hvordan den kan håndteres kunne vært et nyttig element i utdanning av lærere og andre pedagoger, avslutter Ødegård.