Arbeidsrettet norsk for yrkesfag

Den raske modernisering i arbeidslivet krever stadig økte krav til mer formell kompetanse. Det er behov for satsing på yrkesfag og målrettet opplæring. Nordmenn har oftest mer enn 12 års skolegang, og innvandrere og flyktninger må kunne gjøre seg gjeldende som attraktiv arbeidskraft og satsing fra bedrifter og skoleverket. Mange innvandrere har høyere utdanning, og her må det bli fortgang i målrettet konvertering av kompetanse og bedre godkjenningsordninger, samt målrettet norskopplæring. Andre har mindre skolegang og manglende grunnopplæring fra hjemlandet hvor arbeidslivet er en god arena for læring. Flere og flere tar til orde for arbeidslivets betydning i kompetanseutvikling og muligheter på arbeidsmarkedet.

MÅ MÅLRETTES

For mange innvandrere og flyktninger som ble hjemmeværende i mange år, med noen gjentagende praksisplasser, fikk ikke målrettede kvalifiseringskurs. Andre innvandrere og flyktninger har forblitt i ufaglærte jobber. Mange innvandrere og flyktninger har med seg en tradisjonell ideologi der kvinner skal være hjemmeværende omsorgspersoner i familien. Yrkesretting og kvalifisering til arbeidslivet bryter med unge og de eldres rolleforventninger, og mange mener at menn skal være de som står for underholdet i familien. For innvandrere som kom for en del år tilbake hadde man færretiltak for å skreddersy opplæring og framtidsutsikter ut fra kompetanse, evner og motivasjon. Skolegang for jenter og kvinner har åpnet muligheter for mange kvinner til å skaffe seg yrkesfaglig kompetanse. Uten videregående utdanning eller norsk godkjenning av kompetanse, er det i dag ekstra vanskelig å få langsiktig ansettelse eller fast jobb.

Vi må unngå at mange faller utenfor arbeidslivet og det må synliggjøres at flyktninger og innvandrerne er en ressurs for norsk arbeidsliv. Det forutsetter at innvandrere slipper inn til en opplæring på arbeidsplassen. Større fokus på norskopplæring for arbeidslivet, et løp for fagutdanning og fagbrev kan lønne seg for den enkelte og for samfunnet. Mange er avhengig av å begynne å jobbe raskt etter å ha kommet til Norge for å klare å forsørge seg (og sine) og norskopplæringen kan dermed skreddersys og tilpasses den enkeltes behov og norsknivå innrettet på deltakelse i samfunnet og yrkeslivet. Det er likevel ikke nok å bare komme inn i arbeidslivet, mange kommer fort ut igjen.

MANGFOLDSKOMPETANSE

Det trengs en god plan for fagutdanning og annen utdanning for at man skal kunne holde på jobben. Innvandrere og flyktninger kan tilføre arbeidslivet og fagutdanningen mangfoldskompetanse med et videre perspektiv. Da kan man demme opp for at mange blir benyttet som midlertidig arbeidskraft. For noen år tilbake var det mulig å kvalifisere deltakere på utvalgte arbeidsplasser innen renhold og vedlikehold fra ufaglært til faglærte medarbeidere i nært samarbeid med arbeidsplassen. Man kunne bygge videre på gode medarbeideres innsats med tett oppfølging og særegne fagkurs og norskkurs linket sammen. Her fikk deltakerne uttelling for flere år i praktisk arbeid. Resultatet ble for mange at de fikk tryggere ansettelsesforhold og bedre lønn og faglige utfordringer mens mange også forble reservearbeidskraft i årevis uten å få nok inntekt med dårlige muligheter både til bolig og pensjon.

YRKESNORSK

Flere med innvandrerbakgrunn som kom til Norge som barn/ ungdom, sliter med å få med seg begreper i yrkesfagene, til tross for ofte godt kvalifiserte lærere, og at deltakerne har utviklet et tilsynelatende flytende muntlig norsk. Dette kan være en stor utfordring for yrkesfaglærere med store klasser, og for den enkelte eleven som ikke makter å henge med i opplæringen. Frafallet i videregående skole er høyt, og rammer både norske elever og elever med innvandrerbakgrunn. Utdanningsløpet er ofte for lite tilrettelagt. Fagstoffet blir for tungt, og den enkelte blir ikke godt nok fulgt opp til tross for godt kvalifiserte lærere. Fag og språk kan gjensidig gå som hånd i hanske med et godt tilrettelagt løp og tilbud om lærlingplasser. Det haster med å lykkes med yrkesfag.

Fagbrev kan tas i arbeidslivet gjennom en modell med tett samarbeid med ledelse og fagforening og lærlingplasser. Etter et grunnlag i norsk kan norskopplæringen gis videre i forkurs for ulike fag. Fagnorskopplæring på arbeidsplasser eller i egne fora rettet inn mot fagutdanning og fagbrev vil styrke et faglig fokus, og tillitsvalgte kan være en god samarbeidspartner for å få til gode ordninger.

ARBEIDSLIV

Allerede i voksenopplæringen i introduksjonsprogrammet kan man ha mer fokus på arbeidsliv og yrkesopplæring. Den enkelte innvandrer og flyktning må oppleve at det de lærer har betydning for en fremtidig yrkeskarrière og tilpasning til noe de kan bruke videre, både i Norge og om de eventuelt flytter ut av landet eller tilbake til hjemlandet. Dette er i tråd med prinsippene for voksnes læring. Mange voksne innvandrere og flyktninger mangler formell dokumentasjon på erfaringer og fagkompetanse. Her er det mulig å la langt flere få prøve sin yrkeskompetanse og bygge videre på en den selv om yrkesutdanningen og arbeidserfaringene innen bransjer kan være ulike. Fagkunnskaper for et bestemt yrke kan evalueres innenfor videregående opplæring av erfarne lærere som kjenner til kravene innenfor en rekke fagfelt, yrkesroller og krav til kommunikasjon og fagkunnskaper. Yrkesprøving av voksne innvandrere og flyktninger blir i dag benyttet i en rekke kommuner, og dette har også bedret mulighetene for å identifisere gapet mellom det den enkelte kan tilby og det som etterspørres på arbeidsplassene.

Erfaringer fra omsorgsoppgaver i hjemmet og andre oppgaver kan også komme til nytte. Mange kvinner har gått hjemme og har blitt lært opp til pleie- og omsorg av eldre familiemedlemmer eller svigerfamilie, for småsøsken og eventuelle egne barn. En del kvinner har fått en grundig opplæring i søm, matlaging og husstell. Sammen med yrkesopplæring kan dette bli viktige erfaringer til ulike arbeidsoppgaver og spesifiserte yrker. En del har kvalifikasjoner og kunnskaper om organisering og systematisering av arbeidsoppgaver i storfamilien og lokalsamfunn i hjemlandet.

STØRRE KOMPETANSE

Det er en snarvei til større kompetanse å kombinere fag og norsk. Gode norskkunnskaper og nyanser i språket sammen med ferdigheter og dybde i fagnorsk kan bli avgjørende for en aktiv yrkesdeltakelse. Med intensive kurs og forkurs i fagnorsk kan man slå to fluer i en smekk. Hjelp til å forstå faglitteratur og tekster kan være en annen måte å få med seg fagstoffet på. Leksehjelp er prøvd ut i det ordinære skoleverket i over en tjueårsperiode med gode resultater. Litt hjelp i tide kan bidra til at unge og voksne innvandrere og flyktninger kan fullføre et kvalifiseringsløp, og dette kan også gjelde mange med norsk bakgrunn. For noen år tilbake var det mulig å kvalifisere deltakere på utvalgte arbeidsplasser innen renhold og vedlikehold fra ufaglært til faglærte medarbeidere i nært samarbeid med arbeidsplassen. Man kunne bygge videre på gode medarbeideres innsats med tett oppfølging og særegne fagkurs og norskkurs linket sammen. Her fikk deltakerne uttelling for flere år i praktisk arbeid. Resultatet ble for mange at de fikk tryggere ansettelsesforhold og bedre lønn og faglige utfordringer.

Mål og mening har en sentral plass i all opplæring. arbeidsplassen vil være en god arena for norskopplæring og fagopplæring, og mye kan gjøres for å gjøre det lettere å få med seg fagnorsk for fremtidige arbeidstakere inne ulike bransjer. Lærlingplasser og yrkesrettet fokus vil være en god arena for kompetanseutvikling.