Avliver myten om de digitale barna

Hun har skrevet «Misunderstanding News Audiences» med professor i journalistikk Angela Phillips ved Goldsmiths, University of London. Boken er nettopp gitt ut på Routledge forlag.

- Myten om at de unge digitale innfødte tenker totalt annerledes, har slått rot. Du kan merke den blant annet på foreldremøter på skolen, dersom du har barn. Det hersker en forestilling om at du som voksen aldri kommer til å være der hvor barna dine er, eller forstå hvordan de tilegner seg informasjon. Dette blir ofte kombinert med en veldig optimisme i forhold til de unge, og måten de behersker digitale medier på, sier Elvestad, som også er nytt medlem i Kringkastingsrådet.

Hun finner ingen forskningsmessige bevis på at unge vil beholde de vanene de har i dag. Og selv om barna våre bruker mye tid på sosiale medier, er de ikke noe bedre til å finne viktig informasjon eller avsløre falske nyheter.

Unik generasjon - eller bare en livsfase

- Femtenåringer har alltid vært annerledes enn de som er førtifem. Vi må spørre oss om det vi ser blant barn og ungdom handler om en hel generasjon, som vil oppføre seg annerledes også når de blir voksne, eller om det mest handler om en livsfase de går gjennom, sier Eiri Elvestad.

Hun sier sosiale medier heller ikke visker ut sosiale forskjeller mellom barn, eller variasjoner mellom land.

Derfor kan det være skummelt å nøre opp under myten om de digitale barna som en ensartet gruppe gruppe, som er totalt forskjellig fra voksne, advarer Elvestad.

- Det kan føre til informasjonskløfter og polarisering.

Ungdommen tror på NRK

Dagens unge har vokst opp med sosiale medier, og er ofte enklere å få tak i via Facebook Messenger enn E-post. Hvordan dette påvirker måten de forholder seg til nyheter på, er noe Elvestad har vært opptatt av. Da Eiri Elvestad spurte norske studenter om medier og tillit, hadde hun likevel vanskelig for å tro på svarene hun fikk.

- Jeg gjennomførte en spørreundersøkelse blant studenter på ulike studier og ulike studieprogram. Den tilliten de hadde til NRK var så høy, at jeg først trodde jeg hadde gjort en feil. Jeg måtte gjøre ekstra kvalitative intervjuer, for å forsikre meg om at dataene stemte. Da jeg begynte å snakke med dem, viste det seg at selv om de ikke bruker NRKs nyheter så ofte, er det likevel NRK de fleste føler de kan stole på, og som de opplever som trygt. Tilliten deres var mye høyere, enn tilliten studenter som ble intervjuet i Israel og Storbritannia hadde til sin allmennkringkaster.

Elvestad sier også at det er en tendens til at ungdommen er en del av en større motreaksjon. I USA har veksten blant abonnementer på onlineaviser særlig kommet blant de unge. Norsk ungdom leser aviser på nett i mye større grad enn ungdom i andre land. Det er altså ikke slik at de først og fremst leser nyhetene fra Facebook, sier Elvestad.

Cambridge Analytica

Boken ble skrevet etter Brexit-avstemningen i Storbritannia, midt i den amerikanske valgkampen, da "fake news" og "alternative fakta" dukket opp som nye begreper, og mistankene om valgpåvirkning gjennom sosiale medier ble lansert. Etter at Elvestad og Phillips leverte sitt manus, har utviklingen bare fortsatt, og noe av det de skriver om i boken har skjedd.

- Vi skriver blant annet om hvordan store kommersielle aktører, de fleste av dem i Silicon Valley i USA, har kunnet gripe inn i livene til mennesker over hele verden, nærmest uten noen form for regulering. Dette har skjedd i stor kontrast til hvordan andre medier har blitt regulert i Europa, og særlig Norge. Så kom Cambridge Analytica-saken og Facebook har plutselig blitt stilt til ansvar, med mulige reguleringer fra EU. Dette er noe nytt, og noe vi etterlyser i boken, sier Elvestad

Amerikanske myte

Amerikansk dominans kan også være problematisk når det gjelder forskning, sier Elvestad. Mye av forskningen rundt mediebruk kommer fra USA, og forholdene der er ganske annerledes enn i Norge. Forfatterne mener amerikanske funn i for stor grad betraktes som gyldige for andre land, inkludert Norge og Storbritannia.

- Når forskning har blitt brukt, har det ofte vært amerikansk forskning, en del er også gjort av medieselskaper. Selv om medieteknologien er den samme, er det store forskjeller på hvordan amerikanere, nordmenn og folk fra andre deler verden bruker den.

Elvestad sier det er viktig å huske på at avisene fortsatt er viktige nyhetsmedier i Norge, selv om de fleste nå leser dem på PC eller mobil. De store nasjonale mediene i Norge har også et mer mangfoldig publikum enn i USA, hvor folk i ulike politiske leire i større grad har egne nyhetsmedier.

- Nasjonale forhold påvirker ofte samspillet mellom politikk, demokrati og media, sier Elvestad.

Demokratisk motreaksjon

Boken er ikke særlig optimistisk med tanke på internettets betydning for demokratiet. Tvert om mener Elvestad og Phillips at internett er som skapt for regimer som ønsker å undertrykke borgerne sine og begrense ytringsfriheten. I det boken kommer ut, skjer nettopp dette i blant annet Russland, Iran, Kina og Tyrkia. Samtidig har det kommet en motreaksjon, blant annet i USA og Storbritannia med flere abonnenter til tradisjonelle medier som The New York Times og The Guardian.

- Dette er en påminnelse om hvordan vi som mennesker reagerer på det som skjer rundt oss, særlig det som vi oppfatter som truende. Så selv om vi er pessimistiske når det gjelder internett og sosiale medier som demokratisk verktøy, er vi optimistiske når det gjelder menneskets evne til å reagere og stå sammen om å forsvare demokratiet, sier Elvestad.