Hvilken utdanning du tar kan påvirke resten av livet ditt

Hovedformålet med prosjektet er å få en bedre forståelse av hvordan folk fatter beslutninger om egen skolegang, og hvordan utdanningsvalg påvirker karriere og livsløp.

- Det er fascinerende at skolesystemene og skoleresultatene målt gjennom Pisa-undersøkelsene er ganske forskjellig, selv om læringsmålene er like på tvers av landegrenser. Et naturlig spørsmål er hvorfor gjør vi ting så ulikt. Et annet spørsmål er hva som er best, sier Leuven.

Utdanningsvalg kan påvirke hele livsløpet

- Hva blir konsekvensene av et studievalg? Her kan man både tenke på kortsiktige konsekvenser i studieforløpet, fortsetter Leuven, men også undersøke hvordan utdanningsvalget påvirker livet på lang sikt, som for eksempel hvilken type jobb de får, hvilke arbeidsoppgaver de utfører, og til og med konsekvenser for ekteskap og fertilitet.

Det er utfordrende å beregne hvordan utdanning påvirker oss senere i livet. Leuven har tidligere benyttet det faktum at enkelte studier har karakterkrav for å komme inn:

- Vi kan da for eksempel finne to personer som etter videregående hadde rimelig like forutsetninger, karakterer og studiepreferanser, men hvor den ene kom inn på et visst studium og den andre ikke, basert på en veldig liten karakterforskjell. Vi kan følge disse videre i systemet og sammenlikne studieresultatene og inntektene deres, og dermed beregne effektene av ulike studieretninger.

Kompliserte valg vi vet for lite om

Bakgrunnen for prosjektet er at i mange land, som i Norge, investerer det offentlige mye i skole og utdanning. Dette reiser spørsmålet om hvordan skolegangen kan organiseres slik at den gir best mulig resultater for individ og samfunn.

- I mange land har regjeringen stor innflytelse på administrasjon og finansiering av utdanningssektoren. Det tas mange valg på politiske nivå om hvilke utdanninger som tilbys, hvordan tilbudet organiseres og hvordan utdanningsplassene fylles.

For å ta bedre avgjørelser, forteller Leuven at politikerne først trenger å vite mer om hvordan og hvorfor elever og foreldre velger som de gjør innenfor skolesystemet. Det dreier seg om hvilken skole barna går på, hvilke valgfag de senere tar, om de velger en akademisk eller en praktisk retning og hvilket fagfelt og hvilken utdanningsinstitusjon de satser på.

- Dette er kompliserte valg, hvor elevene og foreldrene må ta viktige valg med begrenset informasjon om hvilke valgmuligheter de har og hva som passer best for dem, og det er stor usikkerhet knyttet til utfallet av valgene deres. Vi ønsker å forstå hvorfor og hvordan folk tar disse valgene, og hva som påvirker dem, sier professoren.

Kan skolesystemet forbedres?

Leuven forklarer at når forskerne har sammenliknet tilstrekkelig mange elever og deres alternative utdannings- og karriereveier, kan de også bruke resultatene til å svare på mer overordnede spørsmål, som hva som ville skje om myndighetene for eksempel økte kapasiteten på studier som få kommer inn på. Da ville de som i utgangspunktet hadde for dårlige karakterer ha mulighet til å komme inn likevel.

- Basert på tidligere sammenlikninger er det mulig å beregne hvordan det da vil gå med disse elevene. Men når kapasiteten øker på ett studium og det fylles opp av studenter som ellers ville ha kommet inn på andre studieretninger, vil det igjen bli ledige plasser på de andre programmene. Det blir som en snøballeffekt igjennom systemet, som det er viktig å forstå konsekvensene av.

Store forskjeller mellom land i Europa

I sin doktorgrad tok Leuven for seg opplæring av arbeidstakere i bedrifter. Deretter rettet han fokuset mot skolesystemet, som han også ser som en form for investering i menneskelige ressurser, og bygging av kunnskap.

- Jeg tror at også personlige erfaringer er viktig for å skape forskningsinteresser. Jeg har vokst opp og har gått på skole i Nederland, og har hatt barn i skole i Frankrike. Nå har jeg barn i skolealderen her i Norge.

Han viser til at skolesystemet i Nederland, der han kommer fra, er forskjellige fra det norske. I Nederland opererer man ikke med skolekretser, så foreldre kan velge barneskole fritt. Og så snart elevene har fått vitnemålet fra videregående, kan de søke seg inn på hvilken som helst utdanning. De bruker ikke karaktergrenser, slik vi gjør her.

Det norske systemet er mer likt det franske, ifølge forskeren. Frankrike opererer også med skolekretser, en allsidig, omfattende ungdomsskole, og så mer spesialisering på videregående. I Nederland har de ikke ungdomsskole.

Leuven er nå interessert i å forstå hvordan regler og ordninger i det norske skolesystemet, slik som skolekretser, karaktergrenser og kapasitetsbegrensninger, påvirker skolevalg og resultater. Neste steg blir å si noe om hva som ville ha skjedd dersom man endret noen av reglene.