Hvordan bli en bedre klatrer

Skrevet av Marianne Mathiesen

Alle som har stått i en klatrevegg, med kroppen plassert i en umulig posisjon, og skal finne balanse og styrke til å flytte på den, vet at klatring tidvis kan være en veldig statisk idrett. Det kan kreve mye styrke bare å holde kroppen fast i en posisjon, og enda mer å mønstre kraft og balanseskifte til å komme seg videre.

Derfor kom det ikke som en stor overraskelse på forskergruppen at statisk trening kan være like effektivt som dynamisk trening for klatrere som allerede er på et visst nivå.

En statisk styrkeøvelse kunne for eksempel være at deltakerne skulle låse kroppen sin fast i en horisontal posisjon og holde den der så lenge de klarte. En tilsvarende dynamisk øvelse var å gjøre repetitive kroppsløft utført på en bestemt måte.

– Du må ha en sterk kjerne for å binde sammen kraften i beina og armene og gjøre flyttet. For drevne klatrere har statisk og dynamisk trening like god effekt, ettersom de allerede har en veldig sterk kjerne, forklarer Atle Hole Sæterbakken.

Dersom klatrerne er på et lavere ferdighetsnivå, antar forskerne at dynamisk trening vil bli ha bedre effekt. Det blir neste hypotese som skal testes ut.

Fingerstyrke viktig

Så hva er det egentlig som skal til for å bli en bedre klatrer?

– Hvis du akkurat har startet med klatring, er det mer klatring som er svaret. Men når du kommer opp på et visst nivå, kan du begynne å spesialere treningen mer, sier Espen Hermans.

Sæterbakken og Hermans er en del av «Klatring og prestasjon», en prosjektgruppe innad i forskergruppen «Trening, utvikling og prestasjon». Prosjektgruppen består i tillegg av Vegard Vereide og Vidar Andersen og ble opprettet i 2014/15 med base i Sogndal.

Særlig trening av fingerstyrke har vist seg å være effektivt når trente klatrere skal forbedre prestasjonene. Dette ser forskergruppens studier ut til å bekrefte.

– Vi gjennomførte en studie sammen med en masterstudent og fant en fremgang i fingerstyrke på over 20 % etter 10 uker med fingertrening med et fingerbrett. Kontrollgruppen som kun klatret eller buldret hadde ingen fremgang i styrke, forteller Hermans.

Utvikler standardisert måleverktøy

Forskerne har gjort forskjellige studier på hva som skal til for å prestere bedre i klatreidretten. I tillegg til å gjøre forsøk på treningsformer, har de også utviklet et testbatteri – en standardisert metode for å måle nivået på klatrerne.

– I veggen er det mange faktorer som spiller inn, som kroppslengde, teknikk, og fysisk og mental styrke. Siden vi ikke klarer å skru en klatrerute som fanger alle variablene trenger vi en mer standardisert metode, forteller Sæterbakken.

Denne metoden og artikkelen som viser effekten av dynamisk versus statisk kjernetrening på erfarne utøvere har skaffet gruppen internasjonal oppmerksomhet.

– Særlig i Tsjekkia er de langt framme på klatreforskning, og vi har nå inngått et samarbeid med Charles University i Praha om vårt neste forskningsprosjekt, forteller Sæterbakken.

Med bakgrunn i forskningen ble Hermans invitert til Praha for å presentere resultatene på International Mountain and Outdoor Sport Conference, 24 november. Publikum her bestod av forskere, trenere og utøvere.

En idrett i vekst

Forskergruppen arrangerte også selv symposium da det var NM i klatring i Sogndal i starten av november.

– Symposiet ble godt mottatt av deltakere, dommere, trenere Norsk klatreforbund og ivrige studenter. Det er positivt, for det er viktig for oss å ha en praksisnær forskning som kan bidra til kunnskap og forståelse av de som praktiserer sporten, sier Hermans.

Klatring er en idrett i sterk vekst. Norsk klatreforbund har 23 000 medlemmer og for noen år tilbake var de blant idrettsforbundene med sterkest vekst. Klatring har gått fra å være en smal idrett til å bli mye mer allmenn idrett.

Klatring er en del av studieretningene i Sogndal innen studietilbud i friluftsliv, idrett, fysisk aktivitet og helse, og personlig trener årsstudium. Forskerne understreker at god studentinvolvering er vesentlig, og at resultatene også danner basis for en forskningsbasert undervisning.

– Vi håper jo også at HVL kan få Norges første doktorgrad i klatring, smiler Sæterbakken og nikker mot Hermans.
–Vi får se hvordan det går, men vi er i alle fall i gang med å søke midler.