Medborgerskap

Når jeg i sosiale sammenhenger kan få følelsen av at jeg «faller gjennom», blir funnet for «lett» kan det føles som en angst, jeg er ikke med, jeg blir ikke hørt. Når det skjer, er jeg på en måte både synlig, og oversett på samme tid. Jeg har kjent det, den følelsen setter seg i kroppen rett og slett, og jeg lurer på om den har noe som helst å gjøre med ordet medborgerskap? Eller handler det om utenforskap, diskriminering?

Sommerrefleksjonen fanges og undersøkes nærmere: Noen ganger må jeg grave lenger inn i ord og begreper som dukker opp i media eller i praten mellom venner og bekjente. For meg har ordet medborgerskap satt seg fast, og jeg føler trang til å undersøke litt mer. Mine svenske venner bruker ordet helt annerledes, «medborgarskap» betyr statsborgerskap på svensk. Store norske leksikon på nettet har en fin artikkel om ordet, og der knyttes begrepet til nødvendigheten av at personer som på en eller annen måte ikke har like store muligheter som andre til å delta i samfunnslivet eller etablere sosiale relasjoner med andre mennesker skal og må få den muligheten.

Store Norske Leksikon viser til at:

Om tiltak settes inn for å gi fattige tilgang til utdanning og fritidsaktiviteter, eller gi alvorlig syke mennesker muligheten til å ha kontakt med friske mennesker og delta etter evne i arbeid og sivilsamfunn, kan det oppfattes som en måte å gi utsatte grupper større grad av medborgerskap til det samfunnet de lever i

Det er mange ulike årsaker til at utestengning eller et slikt utenforskap kan oppstå, men de vanligste årsakene er fattigdom, alvorlig eller kronisk sykdom og uførhet. Men vi vet at også store språkproblemer kan bety utestengning. Og straks kommer tankene mine inn på ord som marginalisering, eller mangel på integrering og inkludering.

Men hvis du ikke får bli med, hva så?

Kan du ikke språket som snakkes blir du lett utestengt, kanskje ikke villet, men det blir sånn. Og det kan handle om det norske språket generelt, men også språket innenfor en kultur og et miljø, også et fagmiljø. Hvordan føles det egentlig for Rashid når han spør kameratene i klassen om å få sitte sammen med de i kantina - de er positive og sier selvsagt JA! Men så er det slutt. De spør han ikke mer, han er der, blir sett, men oversett. Klassekameratene snakker videre og han faller ut. Han forstår ikke alt de snakker om, det går for fort! Eller hvordan føles det for den eldre damen når hun blander seg i debatten, men overhøres – det skjer, det kan føles og det handler om aldersdiskriminering. Og hvordan er det på arbeidsplassen, kan alle ytre seg i kollegiet? Kanskje er dette på mikroplan, men like fullt føles det som utestenging.

Hva rommer medborgerskap-ordet brukt i skolen?

Ludvigsenutvalget ga politikerne råd om utformingen av framtidens skole og skriver blant annet om medborgerskap at det handler om å leve sammen i fellesskap, og samtidig kunne delta og bidra på ulike samfunnsarenaer. Det må bety at den enkelte, både barn og voksne må gis en mulighet til å opptre som orienterte og aktive deltakere på flere nivåer.

«Medborgerskap inkluderer begreper som demokrati, rettferdighet og sivile rettigheter, solidaritet, menneskerettigheter, likestilling og deltakelse i samfunnet, for eksempel gjennom å stemme ved valg.»

Demokrati og medborgerskap i ny generell del og læreplaner for fag

Medborgerskap er et begrep som kan, i alle fall har det muligheter i seg til å vise vei til en mer inkluderende og demokratisk rettet pedagogikk. Det er ett av flere begrep som skal med i skolens undervisning. Etter 22. juli 2011 er demokrati og medborgerskap ord som må undersøkes på nytt og på nytt. Det oppfordret både de unge fra Utøya oss til i år, og politikerne. Medborgerskap og demokrati i skolen handler ikke bare om å skape en inkluderende skole – men en skole der alle elever og lærere også er meningsberettigede og føler at deres bidrag er verdifullt. I medborgerskapets skole står forskjellighet og mangfold også i sentrum. Og da må jeg slå et slag for en bok jeg har lest om igjen i sommer: Uenighetsfellesskap av Lars Laird Iversen.

Det handler om å delta – klasserommet som et demokratisk samfunn

Hvordan kan vi gjøre medborgerskap virkelig i skolen? Medborgerskap handler både om formen som undervisningen har, altså om hvordan stoff formidles, og om kunnskapsinnholdet, det vil si hvilket stoff som formidles.

Det handler også om å lære å forholde seg til ulikhet, se ting fra ulike sider, stå for egne meninger, tenke kritisk og reflektere og diskutere i klassen. Medborgerskap handler om deltaking – om å få muligheter til medvirkning og få delta ut fra egne ferdigheter. Gjennom både å bidra og delta slik at hele klassen kommer fram til både kunnskap, forståelse og innsikt. Forskjellene i en gruppe må også fram skriver Laird i boka si. Det er f.eks. veldig ufritt å bli tillagt en stemme, det er begrensende å bli sett på som et talerør og representant for en gruppe – og ikke som seg selv. På den andre siden er det også ufritt å ikke klare å heve noen stemme overhodet. Det må øves sier Laird, og klasserommet er stedet. Berit Ås ga oss i 1979 «de fem hersketeknikkene», de kan være greie å bli minnet om slik at vi kan gjenkjenne når maktbruk overfor grupper eller enkeltpersoner gjør seg gjeldende:

1. Usynliggjøring
2. Latterliggjøring
3. Tilbakeholdelse av informasjon
4. Feil uansett hva du gjør
5. Påføring av synd og skam

Sommerrefleksjonen bør lede til handling!

Jeg begynte å tenke over dette ordet fordi jeg lurte på om jeg var på vei til å melde meg litt ut her under den varme sommersola. Nei, det må ikke skje! Jeg er «deltakar og ikke tilskodar» (ref. Skjervheim). Bare det enkle i å løfte opp ord som ser ut til å ha blitt litt slitt - slik inkludering har blitt, og se på det i lys av ordet medborgerskap er en liten handling. Det er et politisk ord, javel, men er det ikke også nyttig for å tenke noe nytt? Så jeg starter med en bloggpost og fortsetter med å snakke med kollegaene mine om dette innholdsrike begrepet. Hva mener de om ordet? Og du som leser dette, hva mener du?