Sterk økning i hasjbruk blant ungdom i Oslo

Artikkelen er hentet fra Viten og Praksis

25 000 ungdommer i Oslo har svart på Ungdata-undersøkelsen Ung i Oslo 2018. Nå foreligger resultatene, og forskerne finner flere bekymringsfulle utviklingstrekk.

Rapporten lanseres 19. juni. Følg den automatiske streamingen her: https://mediasite.hioa.no/Mediasite/Play/5aef767b535e4d32b88dab6e34bcec061d

– Det er i hasjbruken vi finner den største endringen, forteller NOVA-forsker Anders Bakken som er leder for Ungdata på OsloMet – storbyuniversitetet.

Bare siden 2015 har andelen tenåringsgutter i Oslo som har prøvd cannabisprodukter som hasj og marihuana, økt fra 10 til 17 prosent. I tredje klasse på videregående har 38 prosent av guttene og 23 prosent av jentene prøvd cannabis. Samme tall for 2015 var 30 og 20 prosent.

Størst økning i Oslo Vest

Hasjbruken øker over hele Oslo, og økningen er sterkest på vestkanten. På Frogner og Ullern er det dobbelt så mange ungdommer som har brukt hasj som på Stovner og Alna.

Økningen har vært større blant unge med norskfødte foreldre enn blant dem med innvandrerforeldre, og den er sterkest blant ungdom fra høyere sosiale lag.

Kommer i kontakt med kriminelle

– Økt bruk innebærer at den illegale økonomien rundt hasj i Oslos ungdomsmiljøer blir større, og at stadig flere ungdommer kommer i kontakt med kriminelle miljøer og bidrar til en svart økonomi, understreker Bakken.

De fleste kjøper hasj av vanlige ungdommer – klassekamerater, venner, naboer, en de treffer på fest, men i bakgrunnen er det profesjonelle kriminelle aktører.

En grunn til at ungdomsmiljøene hardner til, kan ligge i utvidelsen av systemet for salg og distribusjon. For noen ungdommer blir det også en vei inn i kriminalitet.

De fleste ungdommene trives

Fortsatt har det store flertallet ungdom i Oslo det bra. Oslo er et godt og trygt sted å vokse opp for de aller fleste. Majoriteten har det bra med seg selv, med foreldrene sine, på skolen og i fritiden. Samtidig er det noen utviklingstrekk som bekymrer forskerne.

På flere områder enn før er det en større minoritet som strever. Det har blitt mer atferdsproblemer, flere blir utsatt for vold, trusler og mobbing, flere opplever ensomhet, og flere sliter med ulike helseplager. På flere områder er endringene tydeligere for gutter enn for jenter.

– Det siste tiåret har vi vært mest bekymret for jentene; nå øker problemene mest blant guttene, forteller Bakken.

Det siste tiåret har vi vært mest bekymret for jentene, nå øker problemene mest blant guttene.
Anders Bakken

Farvel til «generasjon lydig»?

Ung i Oslo 2018 er den femte Ung i Oslo-undersøkelsen som er gjennomført siden 1996, og mange av spørsmålene er de samme. Forskerne kan derfor si noe om utviklingen over tid.

Nå ser de flere tegn som går i retning av et brudd i den skikkelighetstrenden som har preget norske ungdommer de siste 10–15 årene. Dette er en tendens som også er tydelig mange andre steder i landet, ikke bare i Oslo. Ungdata-forskerne ser en økning i problematferd og cannabisbruk, og at ungdommene bruker mindre tid på lekser.

Flere er utsatt for vold

Vold er et område der trenden har snudd. Fra årtusenskiftet og fram til 2015 gikk omfanget av voldslovbrudd ned blant ungdom og unge voksne. Nå viser politiets tall for lovbrudd blant barn og unge i Oslo en betydelig økning i 2016 og 2017, og resultatene fra Ung i Oslo bygger opp under dette.

Voldsproblematikken er dermed ikke en tema som bare angår Oslo øst.

– Det er små forskjeller mellom bydelene når det gjelder hvor mange som rapporterer at de har blitt skadet på grunn av vold, eller blitt utsatt for trusler om vold, sier Bakken.

Men det er vanligere blant ungdom i øst enn i vest å ha vært i slåsskamp, og det er også flere i øst som er redd for å bli utsatt for vold der de bor.

Ungdom fra lavere sosiale lag er langt mer involvert i vold enn ungdom fra høyere sosiale lag. Ungdom med innvandrerbakgrunn er oftere i slåsskamp, mer redd for vold, og oftere utsatt for vold i familien.

Store sosiale forskjeller

Ung i Oslo 2018 bekrefter at Oslo er en by med tydelige sosiale forskjeller.

Ungdommenes sosioøkonomiske bakgrunn har betydning for de aller fleste områder som Ung i Oslo tar for seg. Kort oppsummert viser undersøkelsen at ungdom som vokser opp i familier med høy sosioøkonomisk status, har det bedre med seg selv, de er mer fornøyd med foreldrene sine, med skolen de går på og med lokalmiljøet de bor i, og de har i større grad venner og føler seg mindre ensomme enn ungdom fra lavere sosiale lag.

De er også i høyere grad med i organiserte fritidsaktiviteter, de trener mer, og er mer aktive i idrettslagene. De er også oftere hjemme hos hverandre.

Unge med lav sosioøkonomisk status bruker derimot mer tid på skjermaktiviteter, og de er oftere i fritidsklubben enn unge fra høyere sosiale lag. De har også flere helseplager, både fysiske og psykiske, og er mer utsatt for mobbing.

Les mer om resultatene fra Ung i Oslo 2018 i rapporten:

Ung i Oslo 2018
NOVA Rapport 6/18
Anders Bakken

For mer informasjon kontakt Anders Bakken, anders.bakken@oslomet.no

Les mer om Ungdata