Frikjenner bruk av mobiltelefon i klasserommet

For eller mot mobiltelefoner i klasserommet? Det er et stadig tilbakevendende tema.

Mobiltelefonen har blitt hverdagens viktigste skjerm for aldersgruppa 9- 16 år.

I en undersøkelse fra medietilsynet i 2016, oppgir nesten alle 13-14-åringer at de ikke får bruke mobilen i timene, kun i friminuttene. Syv prosent oppgir at mobilen skal være lagt vekk hele skoledagen. Og litt over halvparten oppgir at de kun har lov å bruke mobilen når læreren gir beskjed om det.

Kenneth Silseth og Øystein Gilje ved Universitetet i Oslo har sett nærmere på hvordan elever bruker mobiltelefonen i skoletiden.

De velger å gi tommelen opp for telefoner i klasserommet – dersom den brukes til noe som er faglig relevant.

De viktige hverdagserfaringene

Forskerne har fulgt fire ungdomsskoleklasser på to skoler gjennom et år.

Hovedfunnet deres er at smarttelefonen, både spontant og planlagt i timene, gjør det mulig for læreren å skape læringssituasjoner som i større grad bygger oppunder ting elevene har lært seg utenfor skolen, for eksempel gjennom idrett, dataspilling og musikk.

Forskning viser nemlig at koblingen mellom hverdagsliv og skole er av stor kunnskapsmessig betydning. Skoledagen blir mer gjenkjennbar, relevant og motiverende for mange av elevene.

En smarttelefon i klasserommet vil fungere som en brobygger mellom dagliglivets kunnskap og det de skal sysle med på skolen. Det kan dreie seg om bruk av teknologien i seg selv og om innholdet som formidles via teknologien.

Krever bevisste lærere

Ifølge forskerne kan mobilens brobyggende funksjon gjerne få litt større anerkjennelse. Det vil gi mobilen en mer naturlig plass i klasserommet.

For den er jo et brukbart verktøy, hevder de. Men det krever bevisste lærere.

Som eksempel viser de til en fagdag med prosjektarbeid ved en av skolene, der elevene filmet en sykkelscene ved hjelp av mobiler, digitalkameraer, egne PC-er og annet utstyr. Elevenes erfaringer og digitale kompetanse kom tydelig til syne i samarbeidet med oppgaven.

Organiseringen av fagdagen ble en kontrast til vanlig undervisning. Læreren tok blant annet utgangspunkt i en gruppeorganisering etter hva slags utstyr og kompetanse elevene hadde.

Forskerne mener at eksempelet viser hvordan lærere kan være tydelige på hvilken rolle og funksjon telefonen og annen digital teknologi skal ha i klasserommet. De hevder at denne bevisstheten er helt avgjørende for at det skal fungere, og for videre utvikling av læringspraksiser.

Kan gå utover de svakeste elevene

– Ut ifra det dere har sagt til nå, hvorfor er det likevel så mange skoler som forbyr mobiltelefon på skolen?

– Man ser vel noen farer for misbruk. Men all den tid vi ønsker teknologi og spontanitet velkommen i klasserommene, og sett i lys av at en gjennomsnittlig norsk ungdomsskole har relativt begrensede PC-ressurser som både krever planlegging og koordinering, så er det mye som taler for at mobiltelefonen ofte vil være det beste, om ikke det eneste alternativet, argumenterer Kenneth Silseth.

Forskeren påpeker at mobilen er elevenes «egen» teknologi. Han mener det ikke er så lurt å kategorisk bare forby den. For dette er teknologi som elevene mestrer bedre enn noen annen, og som de blir motivert av.

Øystein Gilje forklarer at forskningen på mobilbruk, multitasking og læring ikke viser en entydig negativ sammenheng mellom bruk av mobiltelefon og læringsutbytte. Mange studier viser dessuten at mobilbruken bare i liten grad forstyrrer andre elever eller undervisningen generelt. Og i de undersøkelsene der telefonen kommer negativt ut, er forskjellene veldig små.

– Enkelte studier viser imidlertid at faglig svake elever gjør det dårligere på skoler der mobiltelefonen er lov å bruke, og i en britisk studie påpeker forskerne at det å forby mobiltelefonen er den enkleste måten å redusere ulikheter blant elevene på. Dette er sider ved saken som taler for en styrt bruk av mobiltelefoner i klasserommet, sier Gilje.