Lik mulighet til utdanning

I norsk skole henger prinsippet om like muligheter sammen med lik tilgjengelighet og tilgang til utdanning. Utdanningssystemet skal være med på å sikre at alle som ønsker det i prinsippet skal ha lik mulighet til å ta den utdanningen de ønsker og har som mål å ta. Regjeringen har også stadfestet at ungdom ikke bare har en formell rett, men også en reell mulighet til å gjennomføre både grunnskole og videregående opplæring.

De fleste vil lære

Tidligere har det vært fokusert på kunnskapsnivået som en nøkkel til å forebygge skolefravær og frafall. Vi vet også at det er en sterk sammenheng mellom fravær og karakterer. Men hva er årsakene til fravær og hvordan henger det sammen med frafall? Forskning og erfaring viser at de aller, aller fleste ønsker å lære, delta og være en del av fellesskapet. Det handler i stort og smått om hvordan læringen blir tilrettelagt. At vansker oppdages og blir tatt tak i tidlig, at samarbeidet med PP-tjeneste, barnevern, foreldre, fritidstilbud – at hele situasjonen til eleven blir ivaretatt.

Hva sier tallene?

Fravær kan oppfattes som et signal om begynnende tilbaketrekning fra skolearenaen, en tilbaketrekning som kan tilta i volum før elevene blir helt borte og avbryter utdanningen (1). Litteraturen (1) har beskrevet at fravær kanskje er den mest synlige indikatoren på elevens tilknytning til skolen. For å fullføre utdanningen er det viktig at elevene ikke bare er til stede, men også aktivt deltar i læringen. Høyt fravær betyr at eleven verken tar del i det sosiale miljøet eller tilegner seg kunnskap.

Fravær i 10. klasse viser at det ikke er store forskjeller mellom kjønn og årskull, ifølge tallene fra Skoleportalen (2), men mellom fylker og mellom skoler er det store forskjeller.

Osloskolene har som et resultat av Kunnskapsløftet i stor grad lykkes med å heve karaktersnittet for elevene, også sammenlignet med andre fylker. Samtidig er fravær både i 10. klasse og i videregående høyt i forhold til andre fylker (2). Flere elever i Oslo fraviker normal studieprogresjon i videregående sammenlignet med elever fra andre fylker.

Noe av forskjellene mellom fylkene kan forklares i forskjeller i elevgrunnlaget. I Oslo er det flere barn som bor under fattigdomsgrensen sammenlignet med andre kommuner, og flere elever enn mange andre steder er eksponert for omfattende risikofaktorer. Oslo har flest elever som får spesialundervisning og flest fritak for deltakelse i nasjonale prøver (3). Det er selvsagt viktig å arbeide med skoleferdigheter for å forebygge frafall i skolen, men tallene fra Oslo-skolen (3) viser at fravær er en viktigere indikator enn tidligere antatt.

Forebygge fravær er vrient

De færreste skoler lykkes med å forebygge fravær, og de fleste undersøkelser viser at fraværet øker fra barne- til ungdomstrinnet. Før fraværsgrensen ble innført i videregående skole, var det også en stor økning i fravær fra ungdomsskolen og til videregående. Det er dessverre få studier som har fulgt elevers fravær gjennom disse overgangene. Derfor vet vi lite om hvilke faktorer som kan bidra til å bryte mønstret. Noe vet vi likevel sikkert: Har en elev hatt høyt fravær i tiende klasse, er det veldig sannsynlig at den samme eleven også har et høyt fravær i videregående, selv etter innføringen av fraværsgrensen (4).

Hva vet vi om gruppen elever som utvikler høyt fravær? Forskning har tradisjonelt sett på alvorlig skolefravær ut fra et skolevegringsperspektiv. Et perspektiv hvor vansker som angst og depresjon fra tidlig alder er assosiert med fravær eller ut fra et skulkperspektiv, hvor fraværet har vært assosiert med problematferd. Ingen av disse perspektivene har klart å differensiere skolefraværsbegrepet på en entydig måte, for eksempel kan også skolevegring være en årsak til skulk. Disse begrepene er heller ikke presise i beskrivelsen av elevenes aktuelle vansker eller årsakene og motivene som elevene rapporterer for fraværet (5).

Elevstemmen er ikke sterkt til stede i forskning om fravær. En del undersøkelser om fraværsårsaker har funnet ut at skulkog vegringsrelaterte grunner i liten grad blir rapportert som årsak til fravær hos elevene selv. I en undersøkelse av elever med høyt fravær (mer enn åtte dager i løpet av de siste tre måneder) rapporterte like mange elever at årsaken var somatiske symptomer og dobbelt så mange rapporterte at subjektive helseplager eller diffuse plager var årsak til fraværet (5).

Ettersom gruppen elever med høyt fravær antakelig er veldig forskjellig, bør skolene jobbe differensiert med denne gruppen elever. I en metaanalyse (6) av tiltak for å redusere fravær, rapporteres det at spesielt to typer tiltak ser ut til å være effektive; det ene er kognitiv atferdsterapi og det andre er fraværsregistrering og gruppebasert rådgivning til elever med høyt fravær. Metaanalysen inkluderte ingen undersøkelser fra Norge, og få undersøkelser brukte tilfredsstillende metoder for å måle effekt av tiltakene.

Tiltak mot fravær

I det forebyggende arbeidet er det viktig at skolene har et system som overvåker elevfraværet og med spesielt fokus på elever som tidligere har hatt høyt fravær. Selv om fravær har årsaker i ulike utfordringer som eleven har, viser forskning at det skapes «en ond sirkel» hvor forhold rundt eleven bidrar til å opprettholde eller skape unngåelsesatferd (7).

For å styrke gjennomføringen av videregående opplæring etablerte Kunnskapsdepartementet i 2010 satsingen Ny giv (8) et samarbeidsprosjekt om oppfølging av ungdom. Tiltakene er i stor grad utviklet i tråd med forskningslitteraturen og har som mål å få frem informasjon om elever i risikosonen og fokusere på grunnleggende kompetanse.

Fravær handler om mer enn sosioøkonomiske risikofaktorer, manglende kompetanse eller fysiske og psykiske vansker. Frafall utvikler seg over tid og med bakgrunn i elevens erfaringer fra både skole og hjem. Tilgjengelige ressurser i elevens nærområde gjennom et skoleliv spiller en stor rolle. Frafallet skapes i møtene mellom elev og skole.

Det er behov for å trenge dypere inn i problematikken om hvilke elever som faller fra og finne tiltak som er rettet mot det disse ungdommene trenger. Ikke minst

Inkluderende læringsmiljø

Å skape et inkluderende læringsmiljø er viktig for å forebygge fravær. Manglende relasjonell tilknytning til personer i skolen er knyttet til høyt fravær og tidlig avbrutt skolegang (9). Et inkluderende læringsmiljø som skaper engasjement, utjevner risikoen for å utvikle negative holdninger og dårlige relasjoner for elever med sosiale og kognitive utfordringer. En OECD-studie fra 2003 med data fra 224 058 elever på 15 år fra 42 land viste at elever med høyt skoleengasjement hadde et ubetydelig fravær (10).

Fra praksis opplever vi at et inkluderende læringsmiljø handler om nærhet, trygghet og tillit. Sosial tilhørighet er grunnleggende for den enkelte elevs personlige vekst og faglige utvikling.

Mangelfull kommunikasjon på tvers av skolenivåer kan være en utfordring. Spesielt ser vi at overgangene fra barnehage til skole og fra ungdomsskolen til videregående er utfordrende for elevermed særskilte behov eller som har fraværsproblematikk med seg i sekken. Viktig informasjon om elevene kan gå tapt i disse overgangene. Noen skoler jobber systematisk og godt med dette, men det er stor forskjell på hvor mye informasjon skolene får eller klarer å skaffe seg i overgangene.

Prosjekter på gang

For tiden gjennomfører Statped og Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) en tiltaksstudie i regi av fylkeskommunene i Nord-Norge. Elever med mer enn 12 prosent fravær i 10. klasse får i overgangen til videregående en samtale om tidligere fravær. En rådgiver finner sammen med eleven frem til nyttige tilpasninger og støtte som kan hjelpe eleven med å unngå å utvikle høyt fravær. Resultater fra dette prosjektet blir tilgjengelig i løpet av 2019.

Statped arbeider også med et prosjekt som skal gi mer informasjon om både frafall og fravær for Statpeds brukergrupper. Vi vet dessverre for lite om hva som forklarer utviklingen av fravær og hvordan vi best mulig kan forebygge og hjelpe elever med ulike vansker.