Ny forskning: Derfor slutter ungdom med idretten sin
Hvordan kan vi skape miljøer som bidrar til at idrettsungdom beholder motivasjonen til å fortsette med idretten sin? Forskere kan ha funnet svaret i en fersk studie.
Hvorfor fortsetter noen, mens andre slutter i idretten sin? Hva er dominerende i norsk idrett? «Ha det gøy»-innstilling eller «utviklings»-innstilling?
Professor Elsa Kristiansen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og doktorgradsstipendiat Hedda Berntsen ved Norges Idrettshøgskole (NIH) har i en ny studie sett nærmere på hva som fører til motiverte og umotiverte idrettsungdom.
– De siste årene har det rast en debatt om barne- og ungdomsidrett i Norge. Den munner som regel alltid ut i det store spørsmålet: topping eller bredde? sier Berntsen, som selv er tidligere toppidrettsutøver i flere idretter.
– Folk er frustrerte over det store frafallet i barne- og ungdomsidretten, men vi vet ikke nok om hvorfor! Det er mange tiltak for å redusere frafallet og mye innsats blir lagt ned uten at det hjelper. Det er et mysterium mange prøver å løse, og vi fant et moment å vurdere, sier Kristiansen.
LES OGSÅ: Du har kanskje ikke tenkt utdanningsvalg slik før
Derfor blir noen idrettsungdom drittlei
I den nye studien har forskerduoen sett på hvordan vi kan skape miljøer som bidrar til at idrettsungdom beholder motivasjonen til å fortsette med idretten sin. Innstillingen til treneren kan være avgjørende.
– Vi vet at det sosiale miljøet og treneren har stor betydning for utøvernes opplevelse av idretten, og vi ønsket mer kunnskap om dette, sier Berntsen.
– Positive idrettsopplevelser blir innen idrettspsykologi knyttet til det om kalles autonom motivasjon, du gjør noe fordi du har lyst til det. I den nye studien ser vi at dersom det ikke er samsvar mellom miljøets og utøveres innstilling til idrettsdeltakelsen, gir det utøverne en følelse av å være «kontrollerte», altså det motsatte av autonomi. Dette fører til umotivert idrettsungdom, forklarer Kristiansen.
USN-professoren har doktorgrad i idrettspsykologi og tilhører USN Handelshøyskolen.
– Motivasjonen står i fare når de med «ha det gøy»-innstilling møter et idrettsmiljø med utpreget «utviklings»-innstilling hvor alt dreier seg om å trene mye for å bli god og vinne. Vår studie viser at en «utviklings»-innstilling begrenser muligheten og aksepten for andre måter å drive med idrett, og den begrenser trenerens spillerom for individualisering som er viktig for opplevelsen av autonomi, sier Berntsen.
Som toppidrettsutøver ble hun verdensmester i Telemark-kjøring i 1997, tok bronse i alpint-VM i St. Anton i Østerrike i 2001 og OL-sølv i skicross i Vancouver i 2010.
– Måten treneren oppfører seg på er avgjørende for å skape et idrettsmiljø som fremmer den autonome motivasjonen. Denne motivasjonen gjør at idretten blir opplevd som morsomt og meningsfullt hos utøverne. Dersom utøverne ikke aksepterer trenerens struktur i laget, oppleves det som om noen andre styrer «fjernkontrollen» deres. Opplevelsen av å bli kontrollert vil på sikt føre til at idrettsungdom blir drittlei og slutter med idrett, sier Berntsen om forskningsfunnene.
Mest lest forskningskronikk
Sammen oppsummerte Berntsen og Kristiansen forskningsarbeidet sitt om emnet i en kronikk publisert på forskning.no.
Kronikken med tittelen «Derfor blir idrettsungdom drittlei» ble også den mest leste i 2018 hos nettavisen for norske og internasjonale forskningsnyheter.
– Veldig morsomt at det blir lest, vi er opptatt av å formidle forskning i andre kanaler enn bare vitenskapelige artikler. Da når vi ut til flere – og det er et viktig budskap, sier Kristiansen om førsteplassen.
– For oss som formidlere er det en bekreftelse på at det er et spennende tema, og at forskning.no er en viktig kanal å formidle i hvis du vil nå ut til mange, sier Berntsen.
Hun og Kristiansen håper forskningsarbeidet kan bli brukt som grunnlag i trenerutdanning og kursmateriell, samt at de får mulighet til å forske videre på emnet.
– Vi mener at idretten bør være inkluderende. Med en økt forståelse for bakgrunnen for ulike behov, bør dette kunne gjennomføres. Derfor bør norsk idrett diskutere om den økende organiseringen gjennom strukturering fører til idrettsglede for alle, sier Berntsen og Kristiansen.