Nye artikler: Fattigdom har ikke bare negativ innvirkning hvilken kunnskap barn entrer skolen med, men også på læringstakten i skolen
I fire år har jeg vært heldig å være medansvarlig for en undersøkelse som følger ca 300 barn av rombefolkningen i Romania. Vi sammenligner utviklingen til disse barna med en stor gruppe rumenske barn uten rombakgrunn (studien er fiansiert av EEA midler fra forskningsrådet). Rom er den største minoriteten i Europa, og utgjør ca 3-6 % av befolkningen i Romania. Dessverre har historien til Rom vært preget av marginalisering, diskriminering, fattigdom og et lav skolefullføring.
Utdanning er en av nøklene for å bryte denne uheldige sirkelen, og vi ønsket derfor å se hvordan det går med denne gruppen i utdanningssystemet. Vi har nå nylig publisert to artikler om dette, en om tidlig leseutvikling og en om utvikling av ordforråd over lengre tid.
Hva finner vi?
Jo, vi ser at disse barna har dårligere forutsetninger for å lære seg å lese når de entrer skolen, fordi de ikke har utviklet de grunnleggende ferdigheter som andre barn har (for eksempel knyttet til fonologisk bevissthet, at vi har bokstaver osv.). Når de lærer seg å lese, har de også en saktere leseutvikling enn de rumenske barna uten rombakgrunn. Vi finner også det samme mønsteret for ordforråd: De har et langt dårligere ordforråd enn de rumenske barna når de starter på skolen. Dessuten, mens skole gjør at de fleste barn stadig får et rikere ordforråd, skjer dette ikke i samme grad for Rombarn. Dette gjør at de får en langt dårligere leseforståelse en medelever uten rombakgrunn, og det igjen påvirker læringsutbyttet.
Så hva er det ved fattigdom som gir denne uheldige utviklingen? For å nøste opp i dette undersøkte vi ulike forhold som er relatert til fattigdom, for eksempel skolefravær og bostedskvalitet. For den statistisk interesserte brukte vi såkalte latente medieringsmodeller for å se om sammenhengen mellom fattigdom og læring (enten lesing eller ordforråd) gikk via noen av de faktorene vi vet er relatert til fattigdom.
Kanskje ikke overraskende var skolefravær det som slo sterkest ut. Rombarna hadde langt større skolefravær enn klassekameratene uten rom bakgrunn, og dette påvirket ikke uventet læringstakten deres. Jeg antok at fravær skyldtes at de reiste med foreldrene, men da vi nøstet opp i dette fant vi ut at barna bodde stabilt i samme område, selv om foreldrene reiste ble barna ofte igjen hos slektninger. Årsaken til skolefraværet var nok derfor mer sammensatt, blant annet er disse barna oftere syke, kanskje på grunn av dårligere kosthold og helsetilbud. Andre undersøkelser viser at de også oftere er utsatt for diskriminering i skolen, noe som kan bidra til at de kan vegre seg mot skolen. De må også oftere delta i inntektsbringende arbeid til familien.
Konklusjonen vår er at tiltak i skolen alene ikke kan avhjelpe utfordringene til denne gruppen, det er behov for mer helhetlige tiltak som omfatter familiehjelp, helsetilbud og tiltak mot diskriminering som samlet sett kan føre til mindre skolefravær og bedre utbytte av utdanningen.
Sammen med den dyktige Post docen Dacian Dolean har jeg fått 15 mil i EEA midler fra forskningsrådet til en ny undersøkelse som skal se på effekten av tiltak i en randomisert kontrollert undersøkelse i Romania. Jeg regner med at det blir en utfordrende undersøkelse, men med potensielt store gevinster hvis den lykkes. Heldigvis har vi gode samarbeidspartnere i Romania og dette er en forutsetning for å gjøre slike undersøkelser.
