Slik skal Ole hindre at nyutdannede Even slutter i læreryrket

– Kan alle finne plassene sine og falle til ro?

Elevene i niende trinn på Notodden ungdomsskole gjør som Even Solhaug ber om. I snart halvannet år har den nyutdannede læreren undervist på skolen, og siden jul har han vært kontaktlærer for en av klassene.

– Overgangen fra å være student til å jobbe som lærer har vært stor, sier Solhaug.

– Det er mange sider ved læreryrket jeg aldri fikk se eller kjenne på da jeg hadde praksis under studiene. Særlig har jeg merket dette etter at jeg fikk rollen som kontaktlærer. Det er derfor veldig godt å vite at jeg har en veileder på skolen som jeg kan rådføre meg med.

Veiledning og profesjonsutvikling

På Notodden ungdomsskole får alle nyutdannede lærere veiledning av erfarne kollegaer i to år etter ansettelse. Solhaugs ordning går ut på at han jevnlig møter sin veileder til samtaler, enten individuelt eller gruppevis med andre nyutdannede.

– Også hender det at veileder observerer meg i aksjon i klasserommet, forteller Solhaug, som har både grunnskolelærerutdanning og master i utdanningsvitenskap fra USN.

– Vi møtes så i etterkant og diskuterer hvordan jeg holdt timen. Sammen ser vi på muligheter for forbedringer og vi diskuterer hvordan jeg håndterte eventuelle situasjoner som oppstod. Til hver veiledningstime er det gjerne også planlagt et bestemt tema som vi skal diskutere, som for eksempel klasseledelse eller hvordan man skal imøtekomme elever med spesielle behov. Dette skaper trygghet i min hverdag og det bidrar i tillegg til profesjonsutvikling.

Selv om innholdet i timene planlegges i forkant, er Solhaugs veileder, Ole Kristian Murtnes, opptatt av at veiledningstimene skal gå på de nyutdannedes premisser.

– Dette er Even og de andre sin tid til å presentere utfordringer de står overfor og spørsmål de grubler på. Sammen reflekterer vi over problemstillingene og forsøker å finne løsninger.

Veilederordning mellom kommune og USN

Veilederordningen er et samarbeid mellom Notodden kommune og Universitetet i Sørøst-Norge (USN), og gis til alle nyutdannede lærere i kommunens skoler og barnehager som er med i ordningen.

– Det handler kort sagt om å sikre kvalitet i elevenes skolehverdag, sier Murtnes, som har jobbet som lærer på Notodden ungdomsskole siden 1978.

– Og kvaliteten avhenger mye av om de har en lærer som fungerer i sin rolle. Nyutdannede sitter med den siste forskningsfaglige kompetansen, men de har naturligvis lite trening i å håndtere situasjoner som oppstår i klasserommet, utfordringer med enkeltelever og forventninger fra foreldre. Dessverre har jeg sett mange gi opp etter bare kort tid i yrket. Overgangen blir rett og slett for voldsom.

Å hindre at nye kollegaer bukker under for presset er blant årsakene til at Murtnes har jobbet som veileder siden 2012. Dette skoleåret veileder han til sammen fem nyutdannede lærere i kommunen.

– Jeg er veldig opptatt av at våre nytilsatte skal bli godt ivaretatt, slik at de igjen kan ivareta elevene på best mulig måte. Veiledningsordningen er ment å gjøre overgangen fra studiene til yrkeshverdagen mindre brå, og slikt sett bidra til at vi ikke mister viktig kompetanse ut skoledøra. Skal vi klare å unngå en lærerkrise holder det ikke bare å utdanne mange flere. Vi må også sikre at de forblir i jobbene.

Nasjonalt rammeverk på plass

I dag eksisterer tilsvarende ordninger som på Notodden i alle Norges regioner, og et nasjonalt rammeverk for hvordan veilederordningen skal praktiseres ble etablert i 2018.

– Veiledningsordningene er uten tvil noe av det viktigste som har skjedd den norske skolen på mange år, sier Eva Bjerkholt, førsteamanuensis ved USN.

– Nyutdannede lærere sitter på den siste forskningsbaserte kompetansen som finnes, men de mangler naturligvis erfaring med å omsette denne teoretiske kunnskapen til reflekterte handlinger. Forskning viser at veiledning av nyutdannede lærere bidrar til at de raskere klarer å håndtere utfordrende oppgaver som klasseledelse, konfliktløsning, tilpasset opplæring og oppfølging av enkeltelever.

I 2003 ble det etablert et nasjonalt nettverk for veiledning av nyutdannede lærere, og landets lærerutdanninger kunne fra da søke om midler til å etablere veiledningsordninger. Rammeverket som siden er kommet på plass baserer seg på erfaringer gjort fra de ulike ordningene som siden er opprettet.

– Særlig baserer rammeverket seg på en større nasjonal evaluering av skolene som hadde implementert veiledning som praksis, gjort fra 2014 til 2016. Det viste seg at hele 4 av 10 nyutdannede ikke fikk spesiell oppfølging og veiledning, og flesteparten av dem som fikk veiledning mente også at omfanget var for lite, forteller førsteamanuensisen.

I hvilken grad kommunene vil prioritere oppfølging og veiledning av nyutdannede i fremtiden vil man få svar på i løpet av noen år.

– Gjennom rammeverket er det bestemt at partene i arbeidslivet skal følges opp gjennom systematisk evaluering de neste to årene.

USN med nasjonalt ansvar

USN skal i samarbeid med alle lærerutdanningene i Norge bidra til kvalitetsutvikling av ordningen. Blant annet har universitetet ansvar for et nasjonalt og ulike regionale nettverk for alle som arbeider med og forsker på veiledning av nyutdannede lærere.

– Disse regionale nettverkene skal bidra med erfaringsutveksling mellom veiledere og kompetanseheving i veiledning. Ved USN er det et eget veilederteam som følger opp veiledningsordningene i kommunene, organiserer samlinger i fylkene og utdanner veiledere. Sammen med arbeidsgivere og lærerorganisasjonene jobber vi med å implementere de nasjonale rammene for veiledningsordninger, sier Bjerkholt.

I årets statsbudsjett er det bevilget 60 millioner kroner til veiledning av nyutdannede for skoleåret 2019-2020.