Ny som lærer

En ny avhandling viser at ferske lærere kan ha stort utbytte av tydelig veiledning fra erfarne lærere.

Denne artikkelen konkluderer med at PLUS-modellen gir en god og pålitelig beskrivelse av tilbakemeldingspraksisen hos veiledere.

Digital historiefortelling (DH) tilrettelegger for individuell og kollektiv refleksjon for både studenter og barnehageansatte. Forutsetningen er at de ansatte gis tid til å delta i studentenes læringsprosesser.

Veiledere må ha større fokus på fagdidaktikken når de utøver sin veilederrolle.

Overgangen fra utdanning til yrke kan være krevende. Hva er god veiledning og oppfølging av nyutdannede lærere? Torsdag 2. juni inviterer Utdanningsforbundet til Forskningskafe med blikk på nyutdannedes situasjon i utdanningssektoren, og hvordan forskning på nyutdannede kan bidra med kunnskapsbaserte løsninger som arbeidsgiverne i samarbeid med lærerutdanningene kan iverksette.

Det er svært viktig at arbeidsgiver tilrettelegger arbeidsforhold og organisering av veiledningsstøtte for nyutdannede lærere. I denne undersøkelsen har man sett spesielt på den faglig-profesjonelle mentor-støtten. Funnene viser hvor avgjørende det er at mentor har kompetanse i det skolefaget det skal veiledes i for å kunne tilby de nyutdannede spisset veiledning.

Ny forskning viser at motivasjonen til nyutdannede lærere i småtrinnet på grunnskolen øker i takt med antall tilbakemeldinger og hvor utfyllende de er.

Praksisskoler skal være en læringsarena der hele skolen bidrar som et kollektivt prosjekt – i nært samarbeid med lærerutdanningsinstitusjonene. Dette skjer i liten grad. Rektor er fortsatt først og fremst administrator og tilrettelegger, mens ansvaret for studentene blir den enkelte praksislærers ansvar.

En kvalitativ casestudie undersøker hvorfor fem nyutdannede lærere har valgt å slutte som lærere. En fraværende ledelse, manglende veiledning og en utdanning som ikke forbereder godt nok til lærerrollen, er noen av de viktige årsakene til at de sluttet som lærere.

Mange praksislærere i lærerutdanningen opplever for lite støtte og samarbeid om praksis på egen skole.

Resultatene fra denne studien peker på at nyutdannede lærere opplever at de mangler kunnskap og kompetanse både i leseopplæring og om lesevansker. Det fører til at kartleggingsmateriell ikke brukes som utgangspunkt for tilrettelegging av arbeidsmåter i leseopplæring.

Hensikten med denne artikkelen er å løfte fram spor av kritisk tenkning i veiledning som innspill til utvikling av innhold og arbeidsmåter i lærerutdanningene og i veilederutdanninger. Dette for at utdanningene skal kunne ivareta kravet om kritisk tenkning slik det er formulert i sentrale styringsdokumenter.