Hjemmeundervisningen under koronastengte skoler

Hovedfunn

• 9 av 10 lærere oppgir at de har fått bedre digital kompetanse
• Flertallet av lærere oppgir at den digitale infrastrukturen i liten eller ingen grad har vært til hinder å kunne gi ønskelig digital undervisning
• 85 prosent av kommuner og fylkeskommuner mener de i noen eller stor grad klarer å følge opp opplæringslovens krav til et trygt og godt skolemiljø i en digital skolehverdag
• Et klart flertall av skolene har omdisponert ressurser for å bistå lærerne i arbeidet med å følge opp sårbare elever

Faglige og pedagogiske forhold

Få skoler hadde erfaring fra før 12. mars med å organisere undervisning for elever som ikke kan være på skolen, og halvparten av skolelederne har gjennomført særskilte faglige prioriteringer i perioden. Lærerne har hatt relativt få problemer med å gjennomføre undervisningen men større utfordringer med å følge opp sårbare elever. Arbeidsbelastningen har vært høyere enn normalt for lærere og skoleledere.

Digitale rammevilkår

Skolene har tilgang på nødvendig infrastruktur til å gjennomføre digital undervisning, men måtte lage planer for dette da skolen stengte. Et flertall av lærere og elever hadde tilgang til datamaskiner og programvare eid av arbeidsgiver eller skolen som var av tilfredsstillende kvalitet. En relativt stor andel lærere rapporterer likevel om at infrastrukturen har vært en hindring for å kunne gjennomføre ønskelig undervisning. Over 90 prosent av lærerne har fått bedre digital kompetanse og sier at erfaringene vil påvirke deres fremtidige undervisning.

Organisasjon og laget rundt elever og lærere

Lærere, skoleledere og skoleeiere har hatt kontakt i perioden, også for å følge opp sårbare elever hvor et flertall av skolene har hatt retningslinjer for å identifisere disse. Støttetjenestene rundt skolen (PPT, barnevern, BUP) har vært tilgjengelig for et flertall av skoleledere og lærere, men et flertall av skolene har likevel omdisponert ressurser i perioden for å følge opp sårbare elever. Skolenes tillitsvalgte har vært involvert i planleggingen av gjenåpningen av skolene.

Kontakt med hjemmene

Et flertall av skoleledere og lærere oppgir at de har hatt jevnlig kontakt med alle elever i perioden. De fleste skolene har også hatt god kontakt med hjemmene, stort sett gjennom digitale kanaler. Et flertall av grunnskolene har fått støtte fra andre offentlige tjenester til å identifisere sårbare elever, mens bare halvparten av de videregående skolene rapporterer om den samme støtten. Videre rapporterer omtrent en tredjedel av skoleledere i videregående skole, mot nesten ingen i grunnskolen, at de har hatt problemer med å få tak i noen få eller flere elever i perioden. Et flertall av lærere i både grunn- og videregående skole angir dette problemet. Majoriteten av skolene oppgir både at de har rutiner for kontakt med hjemmene i slike situasjoner, og at de også har kontakten brukermedvirkningsorganene (f.eks. FAU) for å styrke samarbeidet med hjemmene.

Svarprosent

Utvalg, metodebruk, validitet

Det er laget tre sammenlignbare utvalg, slik at skoler og skoleeiere ikke kontaktes oftere enn hvert halvannet år i spørringer fra Utdanningsdirektoratet.

Grunnskolene i hvert enkelt utvalg kommer fra kommunene i det samme utvalget. I alt ti større kommuner er, i likhet med fylkeskommunene, med i alle de tre utvalgene. Grunnskolene i disse kommunene er fordelt på de tre utvalgene med en tredjedel i hvert utvalg.

Tilsvarende fordeling av videregående skoler mellom utvalg er gjort på fylkesnivå. Kommunene og de videregående skolene er i utgangspunktet ikke trukket tilfeldig, men fordelt på utvalgene innenfor fylkene etter kriterier som størrelse, geografi, kommunetype og skoletype.