Holdningsdannende religionsundervisning

Stipendiat i religionsdidaktikk, Lina Snoek Hauan, forsker på arbeid med holdninger i undervisningen i faget religion og etikk i den videregående skolen. Hun er i gang med analysen av materialet sitt.

Ta andres perspektiv

– Noen tendenser jeg har funnet er at holdninger, som respekt, toleranse osv., ikke blir nevnt eksplisitt i undervisningen. Det ligger mer underforstått.

Snoek Hauan forteller at lærerne i hennes undersøkelse ser ut til å ønske å få elevene til å ta andres perspektiv. Lærerne trener elevene ved å stille spørsmål til tankegangen deres.

– Gjennom skoleåret så jeg at mange elever ble mer bevisste på å se saker fra andre vinkler enn hva de var vant til fra før.

Snoek Hauan understreker at dette holdningsskapende arbeidet ikke er enkelt.

– Når elevene diskuterer i timen, kan det fort bli slik at noens perspektiv får dominere, og andre elever trekker seg ut av samtalen. Spørsmålet blir da hvor fruktbart arbeidet med dialog, toleranse, respekt og selvrefleksjon egentlig har vært, poengterer hun.

Observasjon og intervju

Snoek Hauans feltarbeid ble gjort i forrige skoleår (2018-2019). Da observerte hun undervisning i tre klasser på to ulike skoler.

– Jeg har også intervjuet lærere og elever i klassene, og sett på hvordan de arbeider med holdningsmålene i læreplanen.

Religionsfaget er et kunnskapsfag og samtidig et holdningsdannende fag. Elevene skal blant annet bli gode på dialog, toleranse, respekt og selvrefleksjon.

– Samtidig som dette er uthevet ganske tydelig i formålet med faget, gjenspeiles det ikke så godt i kompetansemålene. Spørsmålet blir da hvordan arbeidet med holdninger foregår i praksis, sier Snoek Hauan.

Lite oppmerksomhet

Stipendiaten forteller at det meste av forskningen på religionsundervisning i Norge handler om KRLE-faget i grunnskolen. Hun sier at religionsfaget i den videregående skolen ikke har fått like mye oppmerksomhet, hverken skolepolitisk eller i forskningssammenheng.

– Vi vet rett og slett ikke så mye om hvordan undervisningen foregår. Men religionsfagene, både i den videregående skolen og i grunnskolen, er tiltenkt en viktig samfunnsmessig rolle med å hjelpe elevene å navigere i et flerkulturelt samfunn. Derfor er det viktig å vite mer om hva som faktisk skjer i timene.

Snoek Hauan forteller at det foregår forskning i skandinavisk og britisk sammenheng som både prøver å beskrive hva som skjer i timene og å komme med innspill til hvordan religionsundervisningen bør være.

– Blant annet disputerte Audun Toft på MF i høst med en avhandling om hvordan religionsundervisningen i den videregående skolen blir påvirket av aktuelle mediedebatter om religion, sier Snoek Hauan.

Ivareta alle elever

Hun viser også til forskere i Norge og Sverige som har sett på hvordan klasserommet er dominert av sekulære verdier, og hvordan blant annet elever med en religiøs bakgrunn opplever dette.

– I England arbeider man bl.a. med begrepet «religion and worldview literacy» for å sette ord på hva religionsundervisningen bør handle om og hvorfor. Her handler det mye om å legge vekt på å forstå hvordan religion og livssyn påvirker hverdagen til elevene, forteller Lina Snoek Hauan.

Hun håper at hennes egne forskningsfunn etter hvert kan si litt om hvordan noen verdier, som for eksempel sekularitet, blir tatt for gitt og får dominere i skolen.

– Jeg ønsker også å stille spørsmål ved hvordan vi skal gå frem for å sikre at alle elever føler seg ivaretatt, sier hun.