Indre og ytre motivasjon for læring er ikke nødvendigvis motsetninger

Motivasjon handler om det som driver oss til å gjøre noe. Det er i utgangspunktet en indre tilstand, som iverksetter og opprettholder vår atferd. Men motivasjon handler også om ytre faktorer som belønning, ros, eller trussel om straff.

Blant skoleelever er det et tydelig skille mellom indre og ytre motivasjon. Indre motivasjon handler om at læring er interessante i seg selv, og at det er gøy for elevene å mestre faget. Vi vil naturligvis at elever skal være indre motiverte for skolearbeid. Da er de selvgående og viser interesse for å lære.

I kontrast til indre motivasjon, handler ytre motivasjon om å gjøre som læreren forventer. Det handler om å tilfredsstille ytre krav og gjennomføre skolearbeid for å oppnå en god karakter eller motta andre former for anerkjennelse.

Er indre og ytre motivasjon virkelig motsetninger?

I utgangspunktet synes indre og ytre motivasjon å være motsetninger. Forskning på motivasjon har særlig undersøkt effekten av belønning på indre motivasjon. Denne forskningen viser at ytre motivasjon i form av belønning ofte har en negativ effekt på indre motivasjon. I skolen betyr dette at dersom elevene blir for opptatt av ytre faktorer, som anerkjennelse fra lærer, karakterer og så videre, så vil den indre motivasjonen svekkes.

Men er det virkelig slik at indre og ytre motivasjon står i et motsetningsforhold til hverandre? For å undersøke dette, har tidligere forskning tatt utgangspunkt i at indre motivasjon er et slags indre belønningssystem som gir glede ved forsøk på å mestre ulike oppgaver.

Elever som er motivert av dette indre belønningssystemet har tre kjennetegn: de foretrekker utfordrende oppgaver, er nysgjerrige på å lære noe nytt, og vil gjerne arbeide mestre oppgavene på en selvstendig måte.

En motsetning til dette er elevenes ytre motivasjon. Denne motivasjonsformen handler om å velge enkle oppgaver for å tilfredsstille minstekrav til innsats, tilfredsstille lærerens krav, og å være avhengig av hjelp og instruksjon fra læreren.

Tre indikatorer for indre og ytre motivasjon

Dermed har tidligere forskning vist at det finnes tre indikatorer for henholdsvis indre og ytre motivasjon. Disse kan beskrives som motsetninger:

• Preferanse for utfordrende oppgaver (indre) vs. preferanse for enkle oppgaver (ytre)
• Nysgjerrighet (indre) vs. tilfredsstille lærerens krav (ytre)
• Uavhengig mestring (indre) vs. avhengig av hjelp fra læreren (ytre)

Vi har målt disse indikatorene i en studie av et representativt utvalg av 3.203 elever på tre klassetrinn (8. og 10. klassetrinn i ungdomsskolen og 1. klassetrinn i videregående skole) i norske skoler.

Resultatene viste at det var en sterk sammenheng mellom de indikatorene som målte indre motivasjon, altsåutfordrende oppgaver, nysgjerrighet og uavhengig mestring. Dermed kan indre motivasjon beskrives som en samlet faktor.

Men de indikatorene som måler ytre motivasjon, altså preferanse for enkelt arbeid, tilfredsstille lærerens krav og avhengighet av hjelp fra læreren ble ikke forklart av en samlende faktor. Dette betyr at vi best kan forklare ytre motivasjon som tre ulike fenomener.

Positive sammenhenger mellom indre og ytre motivasjon

Resultatene fra undersøkelsen av elevene i norsk skole viste faktisk en positiv sammenheng mellom indre og ytre motivasjon. Men det er et viktig forbehold.

Indre motivasjon hadde positiv sammenheng med elevenes ønsket om å tilfredsstille lærerens krav og deres avhengighet av hjelp fra læreren. Men det var ingen sammenheng mellom indre motivasjon og elevens preferanse for enkle oppgaver.

Undersøkelsen ba også elevene om å oppgi hvor godt de presterte på skolen i form av karakterer. Resultatene viste at elevenes karakterer hadde en moderat positiv sammenheng med indre motivasjon, og en svak positiv sammenheng med ytre motivasjon. Igjen var det ønsket om å tilfredsstille lærerens krav og det å være avhengig av hjelp fra læreren som utmerket seg i positiv retning. Det var en negativ sammenheng mellom det å foretrekke enkle oppgaver og skoleprestasjon.

Elevene var mer ytre enn indre motivert

Undersøkelsen viste også at elevene faktisk var mer ytre enn indre motivert på alle tre klassetrinn. Dette er kanskje overraskende, og det kunne være bra om elevene var mer indre enn ytre motivert. På den annen side er det altså ingen nødvendig motsetning mellom indre og ytre motivasjon, og noen former for ytre motivasjon synes å fungere godt.

Elevene på 10. klassetrinn skåret litt lavere på begge motivasjonsformene enn elevene på 8. klassetrinn og elevene på første trinn i VGS. Dette er i samsvar med tidligere funn, som viser at elever er minst motivert siste året på ungdomsskolen. Når elevene begynner på videregående skole, har de selv valgt en retning for sin utdanning, og dette kan være en årsak til at de er mer motivert dette skoleåret.

Både indre og ytre motivasjon fungerer

Vi vet at skoleelever forholder seg både til indre og ytre motivasjonsfaktorer. De er forhåpentligvis interesserte i faget, samtidig som de er oppmerksomme på ytre krav og belønninger. Det er fullt mulig å forene begge disse motivasjonsformene. Noen ganger er elevene opptatt av å mestre selv. Andre ganger er oppgavene så vanskelige at de er avhengige av hjelp fra læreren.

Men dersom eleven er opptatt av å velge enklest mulig oppgaver for å tilfredsstille minstekrav til innsats og prestasjon, så er det grunn til å reagere. Å løse enkle oppgaver gir ingen mestringsopplevelse. Utfordrende oppgaver er nødvendig for at elever skal oppleve mestring og fremgang.

Elevenes opplevelse av mestring forutsetter en viss standard på egne prestasjoner. Dersom lærere kommuniserer lave forventninger til elevene, opplever de at omgivelsene ikke forventer at de skal mestre. Lave forventninger er faktisk spesielt negativt for elever som presterer dårlig i utgangspunktet. En kombinasjon av dårlige prestasjoner og lave forventinger er ødeleggende for elevenes motivasjon. Det er viktig at lærere kommuniserer høye, men også realistiske forventninger til alle elever.