Krig påvirker skoleprestasjoner

Som professor ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved UiT har Jon-Håkon Schultz forsket mye på hvordan skolene fungerer i krigsutsatte områder, og han har utviklet et program som er implementert i flere land i Midtøsten. «Better learning program» (BLP), som er et samarbeidsprosjekt med Flyktninghjelpen, har i flere år hjulpet lærere å forebygge problemene barn opplever når de er i en krig, og de samme elevene til å mestre skolen – til tross for problemene.

Nå har han sammen med forsker Safwat Y. Diab ved Al-Quds Open University i Palestina utført en ny studie om hvordan krigstraumatiserte barn presterer på skolen. Studien er nylig publisert i magasinet Science Direct.

– Skolene er ikke tilpasset de traumatiske opplevelsene

De to forskerne har intervjuet tolv sjetteklasseelever fra fire ulike skoler på Gazastripen, foreldrene deres, lærere og fire rådgivere ved skolene. Studien har utforsket og identifisert hvordan individuelle, sosiale og kontekstuelle faktorer bidrar til at disse barna, som er i en pågående krigs- og konfliktsituasjon, presterer dårligere på skolen enn andre.

– Studien avdekker at studentene mister sine naturlige sosiale støttesystem både hjemme og på skolen, i tillegg til at utdanningstjenestene ikke er tilpasset de traumatiske opplevelsene elevene får gjennom krig, sier Schultz.

Psykisk overbelastning

Han forteller at studentene dermed utvikler alvorlige følelsesmessige og kognitive problemer som påvirker det de presterer på skolen på en negativ måte.

– Tilbakevendende kriger, pågående væpnet konflikt og beleiringen av Gazastripen har direkte og indirekte påvirket elevenes psykososiale funksjon. At de opplever et ekstra stress både på skolen og hjemme gir dem en psykisk overbelastning som svekker mulighetene deres til å få det bedre, sier Schultz.

Han mener situasjonen blir ekstra alvorlig fordi verken skolene eller familiene i konfliktpregede områder ser ut til å klare å møte de unge menneskene sine behov.

Mangler støtte og beskyttelse

– De som skal være hovedleverandører av omsorg og utdanning, som foreldre, lærere og rådgivere blir selv påvirket av krigen og konfliktene, noe som påvirker deres støttende og beskyttende rolle på en negativ måte, sier Schultz.

Schultz forklarer videre at tidligere forskning dokumenterer at kriser og traumer reduserer elevenes læring, men da gjerne som en midlertidig effekt.

– Majoriteten av elevene gjenoppretter læringskapasiteten gjennom naturlig tilfriskning eller heling. Med andre ord, så går det over for de fleste. Selv i Gaza, der det er en pågående konflikt, vil mange av elevene hente seg inn og kunne ha gode perioder på skolen, sier Schultz.

Langvarig nedsatt læring

Det som imidlertid er spesielt med den nye studien han har publisert er at forskerne tydelig ser hva som skjer med og kjennetegner de elevene som får langvarig nedsatt læring.

– Støttesystemet rundt dem kollapser. Elevene klarer ikke å nyttiggjøre seg den støtten som ligger i det å være på skolen. Skolen i seg selv blir for vanskelig, og foreldrene makter ikke å følge opp. Det dramatiske er at for elevene som faller ut av skolen så finnes det få tiltak som kan hjelpe dem tilbake – og det alarmerende er at dette gjelder en stor gruppe elever. I denne studien anslår vi at læringen blir langvarig redusert for om lag 30 prosent av elevene. Det er dramatisk for unge mennesker som fortsatt er i utvikling, sier Schultz.