Ksenia Solheim har forsvart sin doktoravhandling i utdanningsvitenskap. Hun har funnet ut at lærere ønsker å lære mer om interaksjoner i klasserommet fordi de erfarer at det kan ha stor innvirkning på elevers læring.

Torsdag 4. juni disputerte Ksenia Solheim for ph.d.-graden i utdanningsvitenskap ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora ved Universitetet i Stavanger. I avhandlingen har hun undersøkt læreres egne oppfatninger om hvorvidt de er motiverte til å utvikle egne ferdigheter innen klasseromsinteraksjoner, og i så fall hvorfor.

Viktig for profesjonell utvikling

Klasseromsinteraksjon omfatter relasjoner mellom lærere og elever i klasserommet. Interaksjon mellom lærere og elever er et sentralt aspekt ved klasseledelse, og har vist klar sammenheng med elevenes læring. Hvordan lærere organiserer aktiviteter i klasserommet, og relasjonen lærerne har med elevene sine, er også en viktig faktor for å utvikle gode læringsmiljø og forebygge mobbing.

– Lærerne i studien viser til individuelt orientert læring, og sier at de ønsker egenutvikling fordi de mener det er viktig for den profesjonelle utviklingen, men det kan se ut som at kollektive prosesser har en enda sterkere påvirkningskraft når det kommer til å skape resultater. Lærerne ønsker også å utvikle seg selv fordi de tror dette kan forbedre elevenes læring, sier Solheim.

Støtte fra rektor viktig

Resultatene fra doktorgradsavhandlingen viser også at skoleledelsen spiller en viktig rolle når det kommer til lærernes kompetanseutvikling.

– For mange lærere var det viktig at rektor støttet valgene de tok samt at de la til rette for at prioriteringen av oppgavene og forpliktelsene ble gjort på en hensiktsmessig måte, sier Solheim.

Hun mener dette indikerer at lærere trenger mer kunnskap om hvordan de kan implementere kunnskap om klasseromsinteraksjon i praksis.

– De trenger også å få mulighet til å videreutvikle kunnskapen.

Viktigheten av utvikling bør vektlegges

Solheims avhandling har et multimetodisk design og benytter en beskrivende og utforskende kvalitativ tilnærming. Alle tre artiklene er basert på data fra selvrapporterte logger, men i artikkel to trekkes det også frem fokusgruppeintervjuer. 76 lærere fra 14 norske ungdomsskoler deltok i denne studien.

– Funnene fra studien har praktiske implikasjoner for den faglige utviklingen og for koblingen mellom lærernes læring og elevenes læring. På bakgrunn av dette kan det argumenteres for at lærere, skoleledere, politikere og lærere i større grad bør vektlegge viktigheten av ungdomsskolelæreres profesjonelle utvikling, avslutter Solheim.

36-åringen er opprinnelig fra Russland, og har mastergrad i spesialpedagogikk ved UiS. Nå jobber hun som universitetslektor ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved universitetet.