Lærerrommet: Hva betyr elevmedvirkning i fagfornyelsen?

Og hvordan fungerer det i praksis? Dette er tema i podkasten Lærerrommets episode 50, som du kan høre direkte her.

Episode 50: Hva betyr elevmedvirkning i fagfornyelsen?

En samtale og et læringsprinsipp

Episodens gjester er Kristin Schultz, som fra første juli er leder av Elevorganisasjonen, og høgskolelektor Bjørn Øyvinn Bugge ved avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Østfold.

– Jeg ser på elevmedvirkning som en samtale om læring eller om fysisk eller psykososialt miljø og andre forhold som man har på skolen. Hvor eleven ikke bare blir hørt, men også lyttet til. Det handler egentlig bare om at man skal ha noe å si om det som omhandler seg selv, sier Schultz.

– Læreren skal vite hvordan de skal lede elevene gjennom undervisningen, for elevene vet best hvordan det er å være elev og hvordan de får best utbytte av sin undervisning. Så da må man snakke med dem om det, sier Schultz og understreker dialogen.

Hun mener at elevmedvirkning bidrar til at elevene både blir motiverte og engasjerte, og at en liten grad av medvirkning kan få elevene til å tenke at deres stemme ikke har noe å si.

Bugge beskriver elevmedvirkning som et læringsprinsipp som handler om et menneskesyn.

– Det er ikke en metode som er løsrevet fra annen opplæring i skolen, påpeker høyskolelektoren som også har lang fartstid som lærer og skoleleder.

Han sier at elevmedvirkning kan bli oppfattet som ansvar for egen læring, og at elevene får bestemme hvordan ulike oppgaver skal løses.

– Men elevmedvirkning handler ført og fremst om en type dannelse av demokratiske mennesker, som tvert imot trenger tett oppfølging av lærer. Det å kunne utvikle selvstendighet handler ikke om å bli overlatt til seg selv, tvert imot, så kan det føre til uselvstendighet, understreker Bugge.

– Viktig for alle elever

Bildet av den sterke og autonome eleven som alltid er en ressurs, som alltid vet sitt eget beste og som klarer å finne en god vei i læringsprosessen kan stå sterkt. Om hvor reelt dette er sier Bugge blant annet:

– Det er en misforståelse at man bare kan overlate de faglig sterke elevene til seg selv. Læringsstiler og tilpasset opplæring er også viktige stikkord når vi snakker om elevmedvirkning, påpeker han.

Bugge mener at elevmedvirkning som prinsipp i utgangspunktet er viktig for alle elever, også de som ikke er så selvgående.

– I utgangspunktet er elevmedvirkning som prinsipp nyttig for alle elever. Når elever ikke kan nyttiggjøre seg av dette, så skyldes det at det finnes en type organisering av opplæringen som ikke er tar høyde for at elever er ulike og har ulike stiler og tilnærming for å ytre seg, mener Bugge.

Han sier det er viktig at skoler finner en organisering der alle elever kan høres og få reflektert over egen læring, og at dette kan løses på ulike måter uten at alle sitter i samme klasserom. Det kan løses fleksibelt, eksempelvis digitalt eller ved oppdeling i grupper, trekker Bukke fram.

Schultz mener det er de minst selvgående elevene som trenger elevmedvirkning mest.

– Elever som ikke har den selvstendige motoren i arbeidet, eller som trenger ekstra oppfølging, vil en dårlig undervisning være ødeleggende. Og jeg tror mange misforstår medvirkning som at elevene skal ta over læreren sin jobb hvis undervisningen ikke er bra. Men medvirkning er egentlig bare kommunikasjon, og med noen elever trenger man å kommunisere på andre måter, sier Elevorganisasjonens Schultz.

Schultz mener mye handler om hvordan læreren legger opp til elevmedvirkning for at ikke bare de mest aktive elevene skal «stikke av med» all medvirkningen.