Er barnehageansatte bekymret for et barn, er det stor sannsynlighet for at barnet strever psykisk i større eller mindre grad, viser studier.

Denne artikkelen er basert på funn fra to nye forskningsartikler der vi har undersøkt hvor treffsikker barnehageansattes «magefølelse» er, rent statistisk, når det gjelder å oppdage barn som har psykososiale vansker. Funnene viser at ansatte er godt i stand til å oppdage barn som trenger tidlig innsats, men også at de er mer treffsikre for noen grupper barn enn andre.

Bakgrunn

Rundt 15–20 prosent av norske barn har symptomer på psykiske vansker (), og 7 prosent av 4-åringene oppfyller de diagnostiske kriteriene for en barnepsykiatrisk lidelse (). Selv om barn i barnehagealder viser omtrent samme forekomst av psykiske vansker som eldre barn (), blir barn i barnehagealder i langt mindre grad oppdaget, henvist og hjulpet med sine vansker sammenlignet med barn i skolealder. For eksempel mottar bare 10 prosent av norske 4-åringer med store psykososiale vansker hjelp fra hjelpetjenester ().

I Norge går nesten alle barn i barnehagen, og de tilbringer et betydelig antall timer i løpet av uken sammen med barnehageansatte. Dette gjør barnehagen til en unik arena til å oppdage barn med psykiske vansker på et tidlig tidspunkt. Det er godt dokumentert at tidlig avdekking av risiko og tidlig innsats er viktig for å fremme positiv utvikling hos sårbare barn (). Rammeplanen () fastslår at barnehageansatte har et ansvar for å følge opp eventuelle bekymringer de måtte ha om barns utvikling. Det forutsetter at barnehageansatte kan mye om normalutvikling, og at de har gode verktøy for å oppdage barn som strever.

Om forskningen

I to nylige publiserte artikler (; ) basert på prosjektet Barn i Midt-Norge har vi undersøkt om de barna som barnehageansatte (i disse studiene var det barnehagelærere) sier de er bekymret for, også har høye skårer på psykososiale vansker.

Barnehageansatte krysset først av på om de var bekymret eller ikke for 1430 barn i tre kommuner i Midt-Norge. Deretter fylte de blant annet ut spørreskjemaet Caregiver-Teacher Report Form (C-TRF) (), som er et anerkjent og mye brukt skjema for å undersøke forekomst av psykiske vansker hos barn i barnehagealder.

Hvor treffsikker er «magefølelsen»?

Hovedfunnene fra disse to artiklene viser at når barnehageansatte oppgir at de kjenner på en bekymring for barns utvikling (det som blant ansatte ofte kalles «magefølelse»), er det stor sannsynlighet for at barnet også har høye skårer på psykiske vansker. Høye skårer innebærer at vanskene er på et slikt nivå at de går utover barnets fungering i hverdagen. Jo høyere et barn skårer på psykiske vansker, jo større sannsynlighet er det for at barnehageansatte er bekymret for dette barnet. Høye skårer både på internaliserte vansker (f.eks. angst og depresjon) og eksternaliserte vansker (f.eks. aggresjons- og oppmerksomhetsvansker) hos barna øker sannsynligheten for at barnehageansatte uttrykker bekymring. Noe overraskende fant vi at internaliserte vansker hadde større sannsynlighet for å vekke bekymringer hos barnehageansatte enn det eksternaliserte vansker hadde.

Observasjonsmetoder er spesielt viktig for de yngste barnehagebarna, fordi de barnehageansattes magefølelse generelt er mindre treffsikker for disse sammenlignet med eldre barnehagebarn.

Ansatte har med andre ord en relativt god magefølelse for hvilke barn som strever psykisk. Magefølelsen synes imidlertid å være mer treffsikker for noen grupper barn enn andre. Den stemmer bedre for eldre barn (3–6 år) enn yngre barn (1–2 år). Aller dårligst stemmer den for de yngste jentene med høye skårer på eksternaliserte vansker. For eldre barn (3–6 år) er det ikke noen tydelig kjønnsforskjell.

Bekymret for flere barn

Funnene viste videre at barnehageansatte er bekymret for langt flere barn enn de som har høye skårer på psykiske vansker. Da vi undersøkte dette nærmere, fant vi ut at nesten alle barna som barnehageansatte uttrykker bekymring for, enten har høye skårer eller noe forhøyede skårer på psykiske vansker, i tillegg til dårligere relasjonskvalitet, sammenlignet med barn de ikke er bekymret for. Disse funnene viser at det er all grunn til å ta ansattes magefølelse på alvor.

Vi fant også at barnehageansatte er spesielt treffsikre i sin vurdering av hvilke barn som ikke har psykiske vansker. Når barnehageansatte ikke uttrykte noen bekymring for et barns utvikling, hadde barnet i 9 av 10 tilfeller heller ikke forhøyede skårer på psykiske vansker. Her var magefølelsen svært solid, om enn ikke 100 prosent. I et tidlig innsats-perspektiv er det viktig at ikke barn som faktisk har vansker, går under radaren til de ansatte. Det at enkeltbarn ikke blir oppdaget, vil hindre at de kan få tidlig og god hjelp. Selv om andelen barn som ikke blir oppdaget gjennom at ansattes magefølelse blir aktivert, synes å være svært lav, så vil det ramme de få barna det gjelder.

Hensikten med å oppdage barn som strever med psykososiale vansker er å bidra til at de raskt kan få den hjelpen og støtten de trenger.

Ser de yngste barna mindre

Selv om barnehageansattes magefølelse potensielt sett kan være en god indikator på barns psykiske vansker, er det viktig å følge opp den mer diffuse følelsen av bekymring med mer systematiske undersøkelser. Det vil redusere sjansen både for å henvise barn uten hjelpebehov videre til andre tjenester, og for at barn som faktisk trenger hjelp, ikke blir oppdaget. Oppfølgning med bruk av gode screening- og observasjonsmetoder er spesielt viktig for de yngste barnehagebarna, da barnehageansattes magefølelse generelt er mindre treffsikker for disse sammenlignet med eldre barnehagebarn. Barnehagen har mange muligheter for å bidra til tidlig innsats for barn med psykiske vansker.

I noen tilfeller vil det trengs samarbeid med andre enheter som for eksempel PPT eller BUP, både for å undersøke barnas vansker nærmere og for å sikre barna riktig og helhetlig hjelp til rett tid. Barnehageansatte og foreldre er de fremste pådriverne for kontakt med hjelpetjenester (), noe som understreker viktigheten av et godt foreldresamarbeid og drøfting av eventuelle bekymringer man måtte ha vedrørende barns utvikling.

Oppsummering

Oppsummert viser de to artiklene vi har omtalt her, at barnehageansatte skal stole på egen magefølelse når det gjelder barn de er bekymret for. Denne bekymringen bør fungere som et trinn 1 i det å oppdage barn som trenger tilpasset hjelp og støtte. Som oftest bør denne første «screeningen» følges opp av mer systematisk observasjon og/eller kartlegging. Vi understreker at hensikten med å oppdage barn som strever med psykososiale vansker, ene og alene er å bidra til at de raskt kan få den hjelpen og støtten de trenger.

Litteraturhenvisninger

ACHENBACH, T. M. & RESCORLA, L. A. (2000). Manual for the ASEBA Preschool Forms & Profiles. Burlington, VT: University of Vermont, Research Center for Children, Youth, & Families.

DRUGLI, M. B. & STENSEN, K. (2019). Psykiske vansker hos norske barnehagebarn. Første steg. 1: 46-49.

HECKMAN, J.J. (2019). Uddannelse, færdigheder og synapser. I: Bergholdt, D. & Ottosen, C. (red). Tidlig indsats i dagtilbud. Dafolo.

SKOGEN, J. C., KJELDSEN, A., KNUDSEN, A. K., MYKLESTAD, I., NESVÅG, R., RENEFLOT, A., & MAJOR. E. (2014). Psykisk helse hos barn og unge (Folkehelserapporten 2014:4). Oslo: Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

STENSEN, K., LYDERSEN, S., STENSENG, F., WALLANDER, J. L., TVEIT, H. & DRUGLI M. B. (2021a). Childcare Providers‘ Nominations of Preschool Children At Risk for Mental Health Problems: Does it Discriminate Well Compared to the Caregiver-Teacher Report Form (C-TRF)? Scandinavian Journal of Educational Research. DOI: 10.1080/00313831.2020.1869089

STENSEN, K., LYDERSEN, S., STENSENG, F., WALLANDER, J. L. & DRUGLI, M. B. (2021b) Teacher Nominations of Preschool Children at Risk for Mental Health Problems: how False Is a False Positive Nomination and What Make Teachers Concerned?. J Psychopathol Behav Assess. https://doi.org/10.1007/s10862-021-09871-6

UTDANNINGSDIREKTORATET (2017). Rammeplan for barnehagen. Hentet fra: https:// www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-for-barnehagen-bokmal2017.pdf.

WICHSTRØM, L., BERG-NIELSEN, T.S., ANGOLD, A., EGGER, H.L., SOLHEIM, E. & SVEEN, T.H. (2012). Prevalence of psychiatric disorders in preschoolers, Journal of Child Psychology and Psychiatry. 53: 695–705.

WICHSTRØM, L., BELSKY, J., JOZEFIAK, T., SOURANDER, A. & BERG-NIELSEN T. S. (2014). Predicting Service Use for Mental Health Problems Among Young Children. Pediatrics. 133: 1054-1060.