Dette må fremtidens lærere kunne

– Det er en misforståelse at godt faglig innhold på lærerutdanningen i norsk, matematikk og pedagogikk eksempelvis, er tilstrekkelig for å utdanne gode lærere. Det krever mer enn som så, sier professor Monica Johannesen, som har lang erfaring fra grunnskolelærerutdanningen.

Hun mener at fremtidens lærere trenger kompetanse på noen fagovergripende områder i tillegg.

– Digital kompetanse, kompetanse om mangfold og forsknings- og utviklingskompetanse er eksempler på områder vi mener blir viktig når du skal jobbe som lærer i tiden som kommer.

Sammen med dosent Bjørn Smestad leder hun forskningsprosjektet Teacher Qualification for the 21st century - teachers professional competence (TEQ21). Prosjektets mål er å finne ut hva læreres profesjonelle kompetanse innebærer, og få en bedre forståelse av hvordan lærerstudenter kan utvikle viktige kompetanser for framtiden.

Lærerutdanningen er omfattende, komplisert og satt sammen av en rekke ulike fag. Studentene blir derfor eksponert for mange ulike syn på kunnskap i løpet av utdannelsen.

– Utdanningen består av mange fagdisipliner, men hva slags kunnskap og erfaring er det lærere trenger på tvers av det faglige? Dette søker forskningsprosjektet å finne noen svar på, sier Johannesen.

Kompetanse på tvers av fag

– Forskerne har identifisert tre fagovergripende områder som viktige for prosjektet. Disse tre er digital kompetanse, kompetanse om mangfold og forskning- og utviklingskompetanse.

Forskningsprosjektet undersøker hva slags forståelse lærerutdannere på campus, lærerutdannere i praksis og lærerstudentene har av disse tre.

– Vi må få grep om hva disse gruppene legger i de fagovergripende kompetansene og sørge for at de er mer i samsvar med hverandre. Vi tror det blir viktig for å kunne skape en bedre lærerutdanning, sier Bjørn Smestad.

Læreres hverdag er kompleks

– Mye forskning på skolen og på læreres kompetanse er preget av forskere som har bestemt seg for at lærere må ha én spesifikk kompetanse, for eksempel kunne bruke et teknologisk verktøy eller håndtere mangfold på en bestemt måte.

– Det undersøkes om lærere og lærerstudenter har denne avgrensede kompetansen, og så konkluderes det ofte med at de ikke har den, sier Smestad.

Han er bekymret for at det fører til en uheldig oppdeling av forskningsfeltet.

– Forskning på læreres kompetanse forutsetter en mer helhetlig tilnærming og vi må forstå at lærerens hverdag er kompleks. Hvis en lærer ikke vektlegger en ferdighet eller kunnskap i en skoletime, så er det fordi situasjonen krever at vedkommende vektlegger noe annet akkurat da.

Gode holdninger er ikke nok

Mangfold er i dag mer omfattende enn hvordan det brukes i læreplanen for grunnskolen og rammeplanen for lærerutdanningen.

– Tradisjonelt har mangfold ofte vært synonymt med det flerkulturelle, men begrepet er i endring. Nå inkluderer mangfold all type forskjellighet, fra politisk ståsted til kjønnsidentitet, utdyper Smestad.

Mange forskerne har intervjuet mener at så lenge en lærerstudent har gode holdninger, så lærer de det de trenger om mangfold gjennom yrkesutøvelsen.

– Et interessant funn vi har gjort så langt er at lærerstudentene ser ut til å mene at kompetanse om mangfold er noe de innehar kun i kraft av hvilken generasjon de tilhører. For dem er mangfold normalen.

– En ting er å håndtere mangfold som person, men hva er det man i tillegg må kunne for å handtere mangfold som lærer? Man trenger kunnskap, verktøy og strategier for å skape et godt læringsmiljø og undervise elevene i mangfold, understreker Smestad.

Tilbakemeldingen fra prosjektskolene er at man på lærerutdanningen burde jobbe mer med ulike caser og øve på å spille ut ulike potensielle vanskelige scenarioer som kan oppstå i et klasserom.

– Det er viktig at studentene får en befatning med hva de kan komme til å møte i jobben som lærer. Da vil de erfare at det ikke alltid er lett å improvisere og at gode holdninger til mangfold ikke automatisk gir svarene på hvordan takle krevende situasjoner.

Hva skiller lærerkompetanse fra hverdagskompetanse?

Funnene så langt avdekker at lærerstudentene også tenker slik om digital kompetanse. De rapporterer at de er digitalt kompetente fordi de er født inn i den tiden de er.

– Studentene har en oppfatning av at hverdagskompetanse er det samme som lærerkompetanse. De mener de er digitalt kompetente fordi de kan bruke teknologiske verktøy og har håndtert teknologi fra veldig ung alder, sier Johannesen.

Det er en misforståelse at godt faglig innhold på lærerutdanningen i norsk, matematikk og pedagogikk eksempelvis, er tilstrekkelig for å utdanne gode lærere. Det krever mer enn som så.
– Monica Johannesen, professor ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet.

– Det at de ikke eksplisitt tenker på hva som skiller lærerkompetanse fra personlig kompetanse er noe av det som bekymrer oss i dataene så langt, sier Johannesen.

Forskerne i prosjektet har observert skoletimer som benytter vanlig teknologi og teknologisk infrastruktur, og studert hva skolene gjør med den teknologien de har tilgjengelig. Teknologien varierer, og det er veldig forskjellig hva studentene blir eksponert for når de er ute i praksis.

Uavhengig av kvaliteten på teknologien som skolene besitter så observerer forskerne at der skolene involverer studenten i skolens egen teknologiske infrastruktur og gir studentene tilganger akkurat slik læreren har, så får studentene en helt annen praksisopplæring.

– Derfor blir det viktig å legge til rette for at studentene selv håndterer den teknologien skolene benytter når de er ute i praksis. Det tror vi kan øke den digital kompetanse i lærerutdanningen, sier Johannesen.

Forskning på egen profesjon og praksis

FoU-kompetanse handler blant annet om at lærerstudentene forsker på sin egen profesjon og praksis, blant annet gjennom oppgaver studentene må skrive. Når lærerstudentene blir spurt om hva de forstår med FoU-kompetanse preges svarene av usikkerhet.

– Det er nok vanskelig for nye studenter å se, men de skal i løpet av studiet lære teknikker for å observere og reflektere over hva de gjør i praksis. Hvordan utvikler de seg faglig og hvordan tenker de videreutvikling av sin egen kompetanse som lærer? sier Johannesen.

Studentene starter på lærerutdanningen med et bilde av hvordan det er å være lærer, og det bildet er i stor grad basert på egen erfaring som elev.

– Som elev ser du ikke lærerens forsknings- og utviklingskompetanse, for det dreier seg om ting som stort sett foregår utenfor elevenes synsvidde. Utviklingsarbeid som skolene gjør kan være et eksempel på dette, utdyper Smestad.

Det er en tendens til at studentene skal skjermes fra det kompliserte som skjer «i kulissene» på skolen og konsentrere seg om det som skjer i klasserommene. Men som en del av utdanningen bør lærerstudentene få mer innsikt i hva som skjer av viktig utviklingsarbeid på skolen, mener forskerne.

– Gjennom å studere disse tre fagovergripende områdene har vi fått innsikt i hvordan de som møtes i lærerutdanningen – studenter, praksislærere og lærerutdannere – har ulike syn. Slike forskjeller i syn er det viktig å være oppmerksomme på og diskutere i utdanningen, avslutter Smestad.

Les mer om Teacher Qualification for the 21st century - teachers professional competence