Er det verdt tiden å begynne med engelskopplæring for seksåringer?

Førsteamanuensis Pia Sundqvist skal sammen med førsteamanuensis Ulrikke Rindal (begge Institutt for lærerutdanning og skoleforskning) og kollegaer i Norge (NTNU),i Belgia og Sverige forske på viktigheten av å begynne med engelskundervisning tidlig i skoleløpet.

STAGE-prosjektet står for STartAlder og extramural enGElsk. Extramural engelsk handler om alle engelskferdighetene som elevene lærer seg utenfor klasserommets vegger. For eksempel gjennom filmer, musikk og dataspill.

Valget av Belgia og helt spesifikt Flandern-regionen nord i landet for datasamling er ikke tilfeldig, for her begynner nemlig ikke elevene med engelsk på skolen før de er 13 år, mens det i Norge altså står på timeplanen allerede i førsteklasse.

Engelsk i mange kanaler

Samtidig vet forskerne at både norske og belgiske elever har god tilgang til det engelske språket også utenfor skolen gjennom populærkultur. Blant annet fordi tilgangen på datamaskiner og internett er lik. Det gjør det interessant å sammenligne.

Ved å undersøke hvor gode elvene er i engelsk på tre ulike tidspunkter i de to landene vil de kunne finne ut av om det er verdt tiden å begynne med språkopplæring for seksåringer.

Forskerne skal undersøke engelskferdigheter blant førsteklassinger, i sjette trinn og tiende trinn i begge landene.

De flamske elevene starter formell engelskopplæring senere sammenlignet med de norske, som har hatt det siden de begynte på skolen.

─ Hvis det er en forskjell blant det de norske og flamske elevene kan vi «luke» ut hva det er engelskundervisning bidrar med, poengterer Rindal.

─ Vi vil finne ut av hva engelskopplæringens bidrag er og hva elevene lærer seg på egenhånd utenfor skolen

Pilotstudie viste at flamske sjetteklassinger kan en del engelsk

Forskerne har allerede gjort en pilotstudie i Belgia og Sverige. I Sverige er elevenes opplæring tilsvarende den i Norge. De fant at de svenske elevene kan mer engelsk (ord og lytting) enn de flamske, men at også sistnevnte kunne en del engelsk.

De forventer lignende resultater blant de flamske og norske elevene i sjette klasse, men spørsmålet er hvordan det ser ut for tiendeklassingene.

─ Vår studie vil gi oss kunnskap om hvordan lærere kan kompensere i klasserommet for det elevene ikke lærer seg utenfor skolen, forteller Sundqvist.

Studien kan bli viktig for lærerne som deltar ved at de blir kompetanseutviklere og enklere kan følge opp resultatene i etterkant.

─ Det er nyttig for elevene å bli mer bevisste på språkene de omgir seg med og hva slags påvirkning for eksempel populærkultur har på engelskferdighetene deres, påpeker Rindal.

─ Vi har med prosjektet ambisjoner om å kunne gi råd om hvordan en skal drive språkopplæring og hvor ressursene i engelskopplæringen bør benyttes, avslutter prosjektleder Pia Sundqvist.

Kort fortalt: forskningsprosjektet STAGE

• Forskerne undersøker betydningen av både engelskundervisning og det som kalles extramural engelsk: engelsk som læres utenfor klasserommets vegger.
  
  
• I undersøkelsen skal forskerne bruke spørreskjemaer, intervjuer og språkdagbøker, der elevene fyller inn hva de gjør på fritiden og hvor mye engelsk de bruker og til hva.
  
  
• Forskerne tester ordforråd, muntlige ferdigheter og lesing i engelsk og utvikler engelsktester for elever i alderen 6-7 år.
  
  
• STAGE er et samarbeid mellom Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo og en rekke forskergrupper i Sverige og Belgia. Prosjektet avsluttes i 2025.
  
  
• Studien er finansiert av Norges forskningsråd.