Hva vet vi om digitalisering i skolen?

En-til-en-klasserom

Norske klasserom har i flere år gjennomgått en digitaliseringsprosess, og med koronapandemien våren 2020 har begreper som "digital hjemmeskole" og "digital undervisning" raskt blitt hverdagsbegreper. Tilgang til en digital enhet i forbindelse med undervisning og skolearbeid har blitt nødvendig for både elever og lærere.

Klasserom der hvor hver elev har sin personlige digitale enhet, kan betegnes som en-til-en-klasserom. Forskerne bak GEPP-rapporten (Gode eksempler på praksis), ledet av professor Øystein Gilje, undersøker hvordan undervisningen foregår i denne typen klasserom på ungdomsskolen.

De finner at det er en overvekt av individuelt arbeid i de observerte en-til-en-klasserommene og at digitale læremidler, læringsressurser og verktøy er mest brukt i klasserommene de studerte.

Variasjoner i undervisningen

Samtidig er en-til-en-klasserommene komplekse og preget av stor variasjon når det gjelder organisering av undervisningen og bruk av læremidler, læringsressurser og verktøy. Både elever og lærere tar for eksempel i bruk ikke-digitale - altså analoge - midler, ressurser og verktøy i undervisningen i tillegg til det digitale.

I tillegg trer læreren inn i en tydelig klasselederrolle og legger gjennom dette til rette for variasjon i undervisningen.

Forskerne fant også at det eksisterer store variasjoner i både struktureringen av undervisningen og i valg og bruk av læremidler og verktøy.

Varierte arbeidsformer

Fordeling mellom ulike arbeidsformer er én mulig måte å forstå hvordan undervisningen i en-til-en-klasserommet er organisert. I GEPP-rapporten skilles det mellom fire ulike arbeidsformer:

1. Tidsbolker hvor læreren alene foreleser om faglig innhold uten innspill fra elevene – det som på fagspråket kalles for monologisk undervisning
2. Tidsbolker hvor helklassesamtalen er et samspill mellom lærer og elever – det som på fagspråket kalles for dialogisk undervisning
3. Tidsbolker hvor elevene jobber selvstendig i grupper eller par
4. Tidsbolker hvor elevene arbeider individuelt og selvstendig.

Forskerne observerte en overvekt av individuelt arbeid (46% av de 54 undervisningsøktene). Dette etterfølges av gruppearbeid med 24%, monologisk helklasseundervisning med 22%. 7 prosent av undervisningen var dialogisk undervisning, altså samspill mellom elevene og lærerne.

Læremidler, -ressurser og -verktøy

Gilje, Bjerke og Thuen skiller mellom læremidler, læringsressurser og læringsverktøy. Læremidler kjennetegnes av å være utviklet spesifikt og opprinnelig for undervisning. Dette innebærer at læremidler er tilpasset elevenes læring før de brukes i klasserommet. Læreboken er et klassisk eksempel på dette.

Læringsressurser er ressurser som blir brukt til læring, men som ikke er utviklet spesifikt og opprinnelig for læring og undervisning. Dette kan være alt fra et maleri til en TikTok-video. Med sin faglige og pedagogiske kunnskap kan læreren tilpasse slike ressurser til undervisningen og elevenes læring. Læringsverktøy har en funksjon og kan være helt eller delvis uten innhold. Noen verktøy er utviklet spesifikt for undervisning, som for eksempel Kikora og kladdebok.

Andre verktøy som Microsoft Word og tavle er ikke nødvendigvis utviklet for undervisning. Uavhengig av hvorvidt ulike læringsverktøy kan kategoriseres som det ene eller det andre, kjennetegnes det av at de kan brukes av lærere og elever til å skape et innhold.

Variert bruk av læremidler, -ressurser og -verktøy

– OneNote er et fantastisk redskap. […] Jeg skjønte med en gang at dette her er det jeg alltid har drømt om. Det ga uante muligheter til samarbeid mellom elever og deling, forteller en av lærerene som har bidratt i undersøkelsen.

Forskerne finner er at det er en overvekt av bruk av verktøy som ikke er spesifikt utviklet for undervisning. Microsoft- og Googlepakken med programmer som Word, OneNote, Teams og Google Docs er observert flest ganger.

Samtidig finner forskerne at lærerne bygger ulike sammensetninger av læremidler, læringsressurser og verktøy. Dette innebærer at de setter sammen for eksempel ressurser, oppgaver og tilbakemeldinger og strukturer disse som en bank av ressurser. Dette er en måte å tilpasse fagstoffet på for elevene.

Elevene satte pris på denne tilpasningen samtidig som at de opplevde at de fikk muligheten til å gjøre selvstendige undersøkelser og informasjonssøk.

Det digitale og det analoge: Ja takk, begge deler

I tillegg undersøkte forskerne variasjonen mellom det digitale og det analoge, hvor sistnevnte blant annet innebærer læreboken, kalkulator og kladdebok. Det ble observert en overvekt av det digitale sammenlignet med det analoge.

Samtidig påpeker forskerne at det analoge fortsatt brukes i undervisningen. I noen tilfeller var det opp til elevene om de ønsket å bruke enten digitale eller analoge læremidler og læringsverktøy eller en kombinasjon av disse, og i andre tilfeller la læreren opp til bevisste kombinasjoner av disse.

Lærerens rolle som klasseleder

Forskerne skriver i rapporten at de så variasjon i både strukturering av undervisningen, i bruk av læremidler, læringsressurser og verktøy, og at læreren inntar en viktig klasselederrolle i de observerte en-til-en-klasserommene. Lærerne både varierer oppbygging av undervisningen, fordelingen av det digitale og det analoge og skaper sine egne sammensetninger av oppgaver, ressurser og verktøy som de deler med elevene.

– OneNote er jo min hub da, for å kalle det det. Der legger jeg ut alt av ressurser i mine fag. Enten det er mine notater eller presentasjoner, oppgaver, læringsvideoer etc. legges ut på OneNote, uttaler en av lærerne.

Podkast om en-til-en-klasserommet

Hør Øystein Gilje i samtale med skoleleder Ann Michaelsen om undervisning i det digitale klasserommet og hvordan dette har utviklet seg de seneste årene i podkasten «Læring».