Hvordan få unge til å delta mer i demokratiet?

– Både norsk og internasjonal forskning støtter at faktakunnskap verken er avgjørende eller tilstrekkelig for deltakelse i demokrati, men likevel så er det dominerende i skoleundervisningen, sier Anders Granås Kjøstvedt, førsteamanuensis ved OsloMet.

Han påpeker at mye av demokrati- og medborgerskapsundervisningen har vært faktakunnskap om systemene, institusjonene og de ulike styreformene.

Det er viet adskillig mindre tid til at elevene skal utvikle tro på at de selv kan gjøre en forskjell og bli aktive deltakere i demokratiet.

Kjøstvedt deltar i forskningsprosjektet Demokrati, læring og mobilisering for unge medborgere (DEMOCIT). Her skal forskerne blant annet finne ut mer om hvordan skolen kan få elevene til å tro på at de kan delta i demokratiet (se faktaboks).

Har mye kunnskap

Undersøkelser viser at norske elever har mye kunnskap om demokrati, men har mindre tro på at de selv kan bli aktive deltakere i demokratiet enn i sammenlignbare land, slik som våre skandinaviske naboland.

– Det er en sammenheng mellom at ungdommer tror de kommer til å delta aktivt i demokratiet og at de faktisk deltar, enten som ungdommer, eller som myndige voksne, sier han.

- Vi tror at for mange ungdommer så er politikk og demokrati noe de kun lærer om på skolen, som politikerne holder på med, som skjer på TV og på Stortinget. Altså noe som de andre gjør.

– Anders Granås Kjøstvedt, førsteamanuensis ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.

Troen på å gjøre en forskjell

– Å øke troen på at du selv kan gjøre en forskjell, og at dine meninger om ulike saker er verdt for andre å høre, vil mest sannsynlig bidra til at flere deltar aktivt i ulike deler av det demokratiske systemet.

Det være seg gjennom valg, organisasjonsliv eller å uttrykke sin mening i ulike kanaler.

Kjennskap til demokratiet er ikke nok

Det er altså ikke tilstrekkelig å ha kjennskap til hvordan det demokratiske systemet fungerer, selv om denne kunnskapen i selv er viktig for å vite noe om hvordan man kan påvirke.

– Det som ofte er førende for om en 15-åring nå eller i fremtiden skal delta i demokratiet, antar vi handler om at de selv tror at deres meninger har en verdi og at hver enkelt kan påvirke sine omgivelser og samfunnet mer allment.

– Denne mestringstroen kan være høy selv om ikke kunnskapsnivået deres er høyt, understreker Kjøstvedt.

Jenter tror mer på deltakelse i demokratiet

Troen på egen deltakelse i demokratiet er høyere blant jenter enn blant gutter. Den er også høyere blant elever med høyere sosioøkonomisk status.

Elever med etnisk norske foreldre har mer tro på egen deltakelse enn elever med innvandrerforeldre har.

– Drivkraften bak forskningsprosjektet DEMOCIT er å bidra til å skape en lærerutdanning som kan gjøre fremtidige lærere rustet til å håndtere denne utfordringen når de skal undervise i Demokrati og medborgerskap.

DEMOCIT skal undersøke skoler som har klart å oppnå gode resultater, på tross av at de har en sammensetning av elevmassen som skulle tilsi det motsatte.

Forskerne skal observere undervisning, samt intervjue lærere, elever og skoleledere for å forsøke å finne ut av hva disse skolene gjør riktig.

Elevenes egne erfaringer med demokrati

Forskerne vil undersøke elevens erfaringer med demokrati.

– Vi tror at for mange ungdommer så er politikk og demokrati noe de kun lærer om på skolen, som politikerne holder på med, som skjer på TV og på Stortinget. Altså noe som de andre gjør.

– Vi må utvide forståelsen for hva det vil si å delta i et demokrati. En 15-åring som er baskettrener må for eksempel forholde seg til andre trenere, til et basketlag med yngre barn og delta på møter i idrettslaget. Det er veldig mye læring i dette.

Elevenes erfaringer fra hverdagsaktiviteter som korøvelse, fotballtrening eller på sosiale medier som kan styrke eller svekke dem i troen på demokratisk deltakelse, er mulig verdifull informasjon for forskerne.

Har alltid vært i endring

Demokrati som styre- og livsform har alltid vært i endring.

– Det er avgjørende at vi ikke forstår demokratiet som en fastlåst samfunnsorganisering som vi har oppnådd en gang for alle og dermed skal lære alle nye borgere opp i, sier Kjøstvedt

Han påpeker at skolen i stedet må oppfordre unge til å stille spørsmål ved hvordan demokratiet faktisk fungerer, og utfordre dem til å stadig forbedre det.

Nye former for deltakelse

Det som finnes av forskning internasjonalt på nyere former for deltakelse i demokratiet, slik som deltakelse i debatter på sosiale medier, peker i retning av at gapet mellom de som kan og de som ikke kan, mellom de som har og de som ikke har økonomiske ressurser, forsterkes (Russell J. Dalton: The Participation Gap: Social Status and Political Inequality. Oxford University Press, 2017).

– Disse formene for deltakelse blir enda mer individualisert enn de klassiske formene for deltakelse i demokrati og samfunnsliv, der politiske partier eller fagforeninger drar enkeltindivider med som en del av en gruppe, sier forskeren.

Tidligere eksisterte det en mer felles forståelse og opplevelse av politikk og det mobiliserte mange flere.

Må mobilisere deg selv

– Nå må du i større grad mobilisere deg selv, eller gjøre det via dine bekjentskap og familie. Da forsterkes disse sosiale forskjellene, fordi vi i mindre grad har denne kollektive politiske identiteten.

Kjøstvedt håper og tror at DEMOCIT kan gi noen svar på hvordan lærerutdanningen – og i neste omgang skolen – bedre kan legge til rette for at flere elever i grunnskolen utvikler demokratisk handlingskompetanse og tro på at de kan delta i demokratiet.

Hva er det viktigste du har funnet ut det siste året? 

– Sammen med min kollega Idunn Seland har jeg funnet ut at selv om de nordiske landene har mye til felles og er svært like på mange måter, så er tilnærmingen til demokrati- og medborgerskapsundervisningen i skolen ganske ulik.

– Dette kan langt på vei kan forklares med landenes ulike historiske erfaringer de siste drøyt hundre år, sier han.