Ikke alle barn har et godt fritidstilbud
Foreldrenes økonomiske og sosiale bakgrunn har en klar påvirkning på om barn og unge deltar i organiserte fritidsaktiviteter som idrett, korps og speider, viser en ny rapport.
Deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter er en viktig kilde til fellesskap, identitet og mestring for barn og unge, og gir ferdigheter og erfaringer som har betydning senere i livet. Nesten to tredeler av barn og unge i Norge deltar i slike fritidsaktiviteter regelmessig, men deltakelsen reduseres i løpet av ungdomstiden.
‒Blant ungdommer som har foreldre med høy inntekt er det en større andel som driver med idrett.
Forsker Daniel Arnesen, Institutt for samfunnsforskning
En ny rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor kartlegger hvor mye sosioøkonomiske faktorer som familiens inntekt betyr for barn og unges deltakelse og for hva slags aktiviteter de er med på
– Vår studie viser at det er klare økonomiske og sosiale forskjeller når det gjelder hvor mye ungdom deltar i organiserte fritidsaktiviteter, forteller forsker Daniel Arnesen. Han har skrevet rapporten sammen med Sigurd Eid Jacobsen, Patrick Lie Andersen og Mira Sletten fra NOVA og Åsta Dyrnes Nordø fra NORCE.
Ulike ressurser, ulike aktiviteter
Tidligere studier på dette feltet har særlig konsentrert seg om unge i Oslo og om deltakelse i idrettslag. Den nye studien tar for seg barn og unge fra 8. trinn til andre år på videregående – i hele landet og innen hele spekteret av organiserte fritidsaktiviteter Det ses spesielt på regelmessig deltakelse, der kriteriet er at man driver med en organisert aktivitet minst en gang i uken.
Forskernes analyser viser at familiens økonomiske og sosiale ressurser har ulik betydning for ulike typer aktiviteter. Foreldre med høy utdanning og mange bøker i hjemmet har større sannsynlighet for å ha barn som deltar i kulturaktiviteter som musikkskole, kor og korps.
– Når det gjelder deltakelse i idrettslag har foreldrenes økonomi mer betydning – blant ungdommer som har foreldre med høy inntekt er det en større andel som driver med idrett, sier Arnesen.
Bakgrunn har betydning
Forskerne finner at deltakelsen i ulike typer aktiviteter varierer med foreldrenes landbakgrunn. Ungdom med foreldre fra Øst-Europa og Asia driver i mindre grad med organiserte fritidsaktiviteter enn ungdom med foreldre som er født i Norge, andre vestlige land eller Afrika.
Arnesen understreker imidlertid at disse forskjellene i hovedsak ser ut til å skyldes forskjeller i sosioøkonomiske ressurser og bosettingsmønster mellom de ulike gruppene.
– Dersom foreldrene til unge med minoritetsbakgrunn hadde hatt samme inntekt, utdanning og bosettingsmønster som ungdom med majoritetsbakgrunn, tyder våre analyser på at disse ungdommene ville deltatt mer i organiserte fritidsaktiviteter enn majoritetsungdommer, forklarer han.
Hvordan kan alle få delta?
Funnene i rapporten reiser et viktig spørsmål, sier Arnesen: Hva kan vi som samfunn gjøre for å redusere systematisk ulikhet i barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter? Ett tiltak som er under utprøving er Fritidskortet, som skal dekke utgifter til deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter for barn og unge.
Denne ordningen prøves nå ut i flere kommuner rundt om i landet, og Arnesen leder et prosjekt som skal evaluere disse forsøkene. I en ny rapport presenterer forskergruppen funnene fra en forstudie som ble gjennomført høsten 2020. Den vil bli fulgt opp med videre studier i løpet av 2021, der også erfaringene til barn, unge og deres foreldre og dessuten lag og foreninger vil bli undersøkt.
– Oppsummert finner vi at det så langt er mye lokal entusiasme og positivitet rundt Fritidskortet, selv om det er noen praktiske utfordringer, sier Daniel Arnesen.