Kan intensivtiltak hindre tap av kunnskap etter skolestenging? Ny storskalastudie om språkgrupper

Undersøkelsen er basert på et tiltak som er utviklet av prof Charles Hulme og kolleger ved Universitetet i Oxford i en serie av undersøkelser. Den nye undersøkelsen er en såkalt oppskaleringsstudie hvor tiltaket prøves ut på et stort utvalg elever og skoler, uten at de som utviklet tiltaket har noe med selve undersøkelsen å gjøre.

Over 500 4-5 åringer deltok i henholdsvis en tiltaksgruppe og en intervensjonsgruppe fra 236 ulike «reception classrooms». Barna var valgt ut basert på en enkel screening app gjennomført av pedagogisk personale fordi de skåret under kritisk grense på språkferdigheter (blant annet vokabular og lytteforståelse).

Barna fikk NELI (Nuffield Early Language Intervention Programme), et tiltak som ble gitt avassistenter som ble kurset i å gi tiltaket på skolene over 20 uker, 3 ganger per uke, totalt 57 økter. Hensikten med tiltaket var å forbedre barnas vokabular og språkferdigheter. Her kan du lese mer og se eksempler fra NELI. NELI består av øvelser for lytteforståelse, narrativer og de siste 10 ukene er det også fokus på bokstaver og fonologisk bevissthet. Her er en video som viser hvordan en økt kan se ut.

Resultatene viste at effekten av tiltaket lå over grensen for å konkludere med at det bør overføres til praksis (d= 0.26 og 0.32). Dette samsvarer med undersøkelsen som vi gjorde av 4-5 åringer 75 avdelinger i barnehager av e tiltak vi utviklet i to ulike undersøkelser, Rogde, Melby-Lervåg og Lervåg og Hagen, Melby-Lervåg og Lervåg. Faktisk fikk vi større effekter på ekpressivt språk enn i denne engelske studien.

Den enkle språkappen for å identifisere de som hadde behov for støtte, fungerte også etter intensjonen. Den hadde nærmest perfekt sammenheng med de resultatene barna hadde på de mer omfattende språktestene.

Så hva forteller dette oss? Undersøkelsen viser altså at det er mulig å få effekter av språkstimuleringstiltak i stor skala i mange ulike settinger når tiltaket gjennomføres av ansatte (her assistenter), uten at de som har utviklet programmet er involvert.

Når det er sagt, dette er helt klart ingen vidunderkur, til det er effektene for små. TIltak rettet mot språkforståelse og vokabular har ofte heller ikke særlig store langtidseffekter. Slike tiltak vil kanskje være mer robuste dersom de er en del av et lenger og mer helhetlig undervisningsopplegg, enn dersom de gjøres i 20 uker og så avsluttes. Den engelske skolen er også anderledes enn den norske, siden barna her er bare 4-5 år, og tiltaket dermed på mange måter er mer et barnehage enn skoletiltak.

For å hindre læringstap etter skolestenging i en norsk kontekst, er det mulig at det er mer hensiktsmessig å satse på ferdigheter som er mer påvirkbare for undervisning, sånn som ordavkoding og leseflyt og enkel aritmetikk hos 1-3 klassinger. Dette er viktige byggestener for all videre læring i skolen, og dersom elever har mistet mye av dette vil det kunne påvirke deres utdanningsforløp videre. Her er også utsiktene til effekter og langtidseffekter bedre enn for språkstimuleringstiltak.