Lærerrommet: Hva er god kroppsøving?

Episode 71: Hva er god kroppsøving?

Mye har skjedd i gymsalene de siste årene. Med nye læreplaner er det en dreining mot et mindre idrettsrettet fag. Dette innebærer nye blikk og diskusjoner om hva som er en god kroppsøvingslærer og en god time i faget, og ikke minst: Hva god vurderingspraksis og tilbakemelding i faget er.

I episoden fra Lærerrommet deltar Erik Aasland, førsteamanuensis ved Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving ved Universitetet i Agder og Lars Bjørke, førsteamanuensis ved fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Høgskolen i Innlandet.

Bjørke blant annet studert undervisningsmetoder i kroppsøvingsfaget og mener at aktivitetene i gymsalene på skolene ikke nødvendigvis har endret seg stort de siste tiåra. Han understreker at det fremdeles er for tidlig å si noe om hvordan faget vil endre seg etter fagfornyelsen, men bekrefter at det har vært en bekymring rundt at endringene ikke har vært altfor store de siste årene:

- Hvis man ser på for eksempel på hva som gjøres i faget, valg av innhold, hva som er hensikten med faget, hvem som anses som kompetente, hva som er er kompetanse i faget, utdyper Bjørke.

- Hensikten med timen er det sentrale

Han mener at variasjonen i faget er det som utgjør kvaliteten i en god kroppsøvingstime.

- Gode kroppsøvingstimer kan se veldig forskjellige ut. Noen timer kan være tut og kjør og lek og moro. Andre timer kan det være frustrasjon. Noen timer, jobbe sammen i grupper, andre timer individuelt. Fellesnevneren er at det er en hensikt med timen som man ønsker å oppnå, og det er noen mål man ønsker å nå og at det er en time som gjenspeiler hensikten, sier han.

Bjørke understreker at den gode kroppsøvingslæreren først og fremst skal ha fokuset på elevene. hvem de er og hvordan skal timen tilpasses dem.

- Man kan eksempelvis jo tenke seg hvordan det er å trene utholdenhet. Det er mange måter å gjøre det og tilpasse dette hver enkelt elev. Noen er jo mye aktiv på fritid og har referanser fra det, mens andre er uerfarne. Man kan jobbe mot de samme målene men på veldig ulike måter.

Lærere fra idrettsfeltet

Erik Aasland forteller at bakgrunnen som kroppsøvingslærere har med seg inn i faget vil ha en del å si for hvordan faget tolkes og gjennomføres. Mange studenter har bakgrunn fra idrettsfaget og Aasland sier det nok har veldig mye å si for hvordan elevene opplever timene.

- Hva man har med seg inn vil få konsekvenser hvordan lærere tolker læreplanen og iverksetter læreplanen i undervisning og vurderingspraksis, forklarer han. Aasland forteller at den nye læreplanen tar et litt bredere tilfang av aktiviteter opp i seg. Idretten skal være der i faget, men det er kanskje heller måten idretten brukes på og praktiseres som må endres litt, understreker han.

- Alt man gjør av bevegelser og aktiviteter i kroppsøvingen skal brukes pedagogisk for å utvikle kompetanse. Men idrettsaktiviteter har nok hatt for en for stor dominans i forhold til de andre bevegelsesaktivitetene vi har; type lek, friluftsliv, uorganisert bevegelsesaktiveterer, dans. Det skal også være bevegelser som skal ha innslag i undervisningen og som nok må brukes mer når man jobber pedagogisk med bevegelse og utvikle bevegelsekompetanse, sier Aasland.

Svett kropp = God innsats?

Mange omfavner den nye retningen for kroppsøvingsfaget, mens andre frykter at idrett og idrettsfaglighet har fått for liten plass. Både Bjørke og Aasland håper at vurderingspraksisen av kompetanser utvides og utvikles med ny læreplan. Et viktig premiss er hva man legger i å "mestre ferdighetene" ut over snevert utvalg av idrettslige ferdigheter, understreker Bjørke.

- For meg er ferdighetene ganske mye videre, sier han.

- Ferdigheter til å spille på lag, ferdigheter til å gjøre andre gode, ferdigheter til å jobbe, ferdigheter til å stå i noe som er vanskelig. Det er mye mer enn innsidepasning i fotball, sier han.

En annen nøtt er hvordan innsats kan vurderes. IAasland forteller at forskning har vist at innsats vurderes i stor grad handler om en kropp som er mye i aktivitet og svetter. Noen lærere knytter det også i å forbedre seg, ved at test 1 viser noe og test 2 viser forbedring.

- Det kommer ulikt til uttrykk. Læreplanen forteller at innsats skal jo være det å løse faglige utfordringer etter beste evne, uten å gi opp, vise selvstendighet i læringsprosessen, utfordre egen fysisk kapasitet og samarbeide med andre. Det er slik Utdanningsdirektorat beskriver det, sier han.