Hva er utholdenhet, og kan det læres bort?

LÆRERROMMET: Professor Agneta Gulz og lektor/ sosialpedagogisk rådgiver Nina Simonsen er gjester i podkasten Lærerrommets episode 58. Samtalen handler om hvordan elever kan lære seg mer utholdenhet, og dermed kjede seg mindre, med lærerens hjelp. Fotomontasje: Marianne Olsen Brøntveit

Hør episode 58 av Lærerrommet direkte her:

Episode 58: Kan elever lære å kjede seg mindre?

Gjestene i denne episoden av Lærerrommet er lektor og sosialpedagogisk rådgiver Nina Simonsen ved Stavanger Offshore tekniske skole og professor Agneta Gulz ved Lunds universitet og Linköping universitet i Sverige.

Trening hjelper

At elever har lite utholdenhet i skoletimer, eller kjeder seg er nokså vanlig. En forskningsrapport fra Læringsmiljøsenteret viser at over halvparten av norske elever på videregående skole kjeder seg.
Å ha utholdenhet betyr blant annet å kunne bli i en aktivitet og å kunne holde ut selv om det butter på, forklarer professor Gulz, som har forsket på utholdenhet.

I en studie ble 108 elever mellom 10-12 år observert i opptil tre uker mens de spilte et digitalt historiespill som ble designet slik at alle elever skulle kunne møte oppgaver de ikke klarte løse.

– Det går an å trene på utholdenhet, det er mulig å jobbe med det. Selvbildet er viktig. Det går an å få startet positive snøballseffekter, sier Gulz.

I episoden snakker hun om hvordan lærere kan lære bort mer utholdenhet til elevene sine. Å tro på elevene er viktig inn i dette, men er ikke nok. Metodikk er det andre svaret.

Å komme seg videre

Gulz og forskerne har blitt inspirert av et forskerteam ved University of Michigan, som har forsket på elevers utholdenhet i matematikk. Gulz påpeker at det finnes mange elever som strever med matematikk. Mange av elevene i særlig en av studiene fra dette temaet hadde aldri opplevd å komme videre i matematikken, de var nærmest gitt opp. Men så viste de seg at de kunne lære mer utholdenhet.

– Elevene hadde aldri opplevd det som er så viktig: Å komme seg videre, og at man kommer seg videre fordi man holder ut. Så fikk de den erfaringen, sier Gulz.

Å oppleve at man kommer seg videre med noe man strever med, gir en liten nevrokjemisk belønning, og da øker muligheten for at man vil gjøre dette igjen, sier Gulz. Og slik kan snøballeffekten starte.

Simonsen skrev masteroppgave om kjedsomhet blant elever på videregående skole. Til daglig jobber hun med elever på yrkesfag på videregående.

– Vi ser at elevene har med seg en vane fra grunnskolen som gjør at de ikke er så utholdende. De har fått en slags smørbrødliste på grunnskolen, som gjør det enkelt for dem å løse oppgaver. Når de opplever utfordrende oppgaver, så har de ikke metoden inne eller tåler ikke stå i den utfordringen, sier Simonsen.

Hun mener elever kan ha lite utholdenhet, og ikke tar nok ansvar for sitt eget læringsarbeid.
– I klasserommet er det enkelt å se at noen ikke er påkoblet. De fleste av oss har det slik at vi detter ut innimellom, men de som ikke klarer å koble seg på igjen vil få de gjenkjennende tegnene på kjedsomhet, sier hun.

Simonsen mener at jobben med å utvikle utholdenhet er pedagogens jobb, og at emosjonell støtte til eleven er viktig inn i det arbeidet og dessuten at elevene opplever at de får være med å bestemme.