Ønske om felles kompetansemål i restaurant- og matfag

I dette nummeret av YRKE skriver jeg for min kjære mor – restaurant- og matfag. Uten å male fanden på veggen er det ikke ukjent at dette utdanningsprogrammet sliter med en vifte av utfordringer. Ikke bare knyttet til sviktende rekruttering, lave karaktersnitt og svak gjennomføringsprosent, men også at permitteringer i arbeidslivet gjennom koronatiden har gjort det vanskeligere å få, eller beholde, læreplass.

Det er selvfølgelig gjort mange analyser av hva som kan være årsaker til denne situasjonen, men det er ikke formålet med dette innlegget. Her vil jeg fremme et radikalt forslag som tar utgangspunkt i læreplanutkastene i hvert av de tre vg2-programområdene i restaurant- og matfag: Kokk- og servitørfag», «Kjøttfag og næringsmiddelindustri» og «Baker og konditor», som for tiden er ute på høring.

ÅPNE OG FLEKSIBLE

I høringssvaret fra yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag ved OsloMet argumenterer vi for at kompetansemålene i hvert av de tre programområdene er for spesifikke og lite fleksible med tanke på endringer i arbeidslivet. Det er viktig å merke seg at de læreplanene som blir vedtatt etter 1. november i år, vil styre norsk yrkesopplæring de neste 15 årene, og samtidig sementere skillet mellom yrkene i de tre Vg2-programområdene. Spørsmålet vi stiller oss, er: Er det mulig å lage læreplanmål som er så åpne og fleksible at de kan tilpasses endringer de neste 15 årene, og samtidig gjøre det lettere å gjennomføre vg2-opplæring i alle restaurant- og matfagyrker uten å måtte fylle en hel klasse?

FOR FÅ ELEVER

Selvsagt er vi klar over at strukturreformen er en realitet, og at bransjene selv har ivret for en deling av programområdene slik at hvert vg2-programområde skal bli mer spesialisert. Slik vi ser det, vil imidlertid rekrutteringssituasjonen til restaurant- og matfag bety at det ikke er elever nok til å fylle andre vg2-løp enn Kokk- og servitørfag ved de aller fleste skolene i Norge. Elever som ønsker å bli for eksempel fagoperatør i næringsmiddelindustrien, baker eller kjøttskjærer etter vg1, vil rett og slett ikke ha noe vg2-tilbud, for fylkene oppretter ikke vg2-klasser med mindre det er mellom 10 og 15 søkere. Vi har ingen tro på at det for eksempel vil være mellom 10 og 15 elev som søker seg til et vg2-tilbud i Kjøttfag og næringsmiddelindustri ved flere en kanskje 3–4 skoler i hele Norge. Dette strukturvalget som bransjene selv ønsket, kan altså bety slutten på den skolebaserte yrkesopplæringen i flere bransjer. Bedriftene mister da kontakt med elevene og fagmiljøene ved skolene og gjør seg istedenfor avhengige av utenlandsk og/eller ufaglært norsk arbeidskraft.

FELLES KOMPETANSEMÅL

Det er med denne bakgrunnen vi har analysert den samlede mengden av kompetansemål i læreplanutkastene til alle de tre vg2-programfagområdene. Basert på denne analysen har vi utviklet færre, men åpnere målformuleringer, som kan tilpasses alle yrker og fagområder. Dette er ikke bare i tråd med flere OECD-rapporter, NOU-er og Ludvigsen-utvalgets ønske om dybdelæring, men åpnere målformuleringer gjør også at kompetansemålene blir mer fleksible og kan tilpasses endringer i behovet for fagkompetanse de neste 15 årene.

UTGANGSPUNKTET ER LOKALT NÆRINGSLIV — IKKE PROGRAMOMRÅDER

I tillegg til muligheten for å tilpasse yrkesopplæringen til endringer i kompetansebehovene vil felles kompetansemål for alle tre vg2-programområdene styrke muligheten for å yrkesdifferensiere opplæringen i større grad enn det som er mulig i de nåværende læreplanutkastene. Når det for eksempel står at elevene i vg2 Baker og konditor skal kunne lage lagdelte kaker, er det et åpent spørsmål om elevene som ønsker å bli bakere, også må jobbe med dette kompetansemålet. Med åpnere kompetansemål kan for eksempel en elev i vg1 som ønsker å bli baker, ved en skole som bare tilbyr vg2 kokk- og servitørfag, gjennomføre bakeropplæring i samarbeid med en lokal bedrift. Opplæringen på skolen kan da fokuseres rundt begrepsforståelse, øvelse og refleksjon, mens tiden i bedrift kan brukes til trening av relevant yrkesutøvelse og utvikling av yrkesidentitet. En slik organisering vil være langt bedre tilpasset det lokale næringslivet, som varierer betydelig fra sted til sted der restaurant- og matfagskoler er lokalisert.

Vi tror den eneste muligheten for et landsdekkende opplæringstilbud tilpasset lokalt næringsliv er å oppgi tanken om at vg2-programfagene skal være strengt adskilt og heller åpne mulighetene for en slags vekslingsmodell der alle elevenes yrkesønsker kan gjennomføres i en og samme Vg2-klasse.

SILOTENKNING ER FARLIG

Dette vil selvfølgelig innebære en endring av både lærerrolle og samarbeidet mellom skole og bedrift, men å holde på en programstruktur som bygger på silotenkning, tror vi kan føre til en ytterligere rekrutteringssvikt til vg2, der det allerede er 28 % færre søkere enn til Vg1. Dersom elevene i vg1 opplever at de ikke får yrkesønsket sitt oppfylt på nærskolen, er det stor fare for at de istedenfor velger et annet utdanningsprogram eller føler seg tvunget til å velge vg2 Kokk- og servitørfag, uansett behovet i det lokale næringslivet.

Vi er klar over at det å lage åpne felles kompetansemål for alle vg2-programområdene i restaurant- og matfag er et radikalt grep, men vi inviterer alle til å lese høringsutkastet på UDIR sine høringssider før man avfeier ideen helt.

For ytterligere lesing om nye læreplaner og kompetanse for fremtiden:

Eben, B. & Spetalen, H. (2020). Nye læreplaner i utdanningsprogrammet restaurant- og matfag -Kompetanse for fremtiden? Scandinavian Journal og Vocations in Development. Vol. 5, No. 1 2020, s. 71–88. https://doi. org/10.7577/sjvd.3393

UDIR (2020). Høring nye læreplaner på yrkesfag. Vg2 og Vg3 restaurant- og matfag. Hentet fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/ fagfornyelsen/gi-innspill-pa-nye-lareplaner-pa-yrkesfag--vg2-og-vg32/ restaurant-og-matfag/#