Praktisk yrkesopplæring i koronaens tid
Da hele Skole-Norge stengte dørene i mars 2020, kastet skoleledere og lærere seg rundt og introduserte ulike digitale løsninger for undervisning og oppfølging av elevene. Yrkesopplæringen har imidlertid noen ekstra utfordringer det ble snakket lite om – hvordan er det mulig å gjennomføre praktisk opplæring når elevene ikke kan komme på skolens verksteder?
For å få et svar på dette spørsmålet tok vi kontakt med vårt nettverk av tidligere yrkesfaglærerstudenter som nå arbeider som yrkesfaglærere i restaurant og matfag. Vi har hatt kontakt med 15 yrkesfaglærere fra ulike skoler rundt i hele landet og har fått mange eksempler på hvordan disse yrkesfaglærerne gjennomførte praktisk undervisning via digitale plattformer. Vi har fått tilgang til deres undervisningsopplegg i programfagene på Vg1 restaurant og matfag og Vg2 kokk- og servitørfag. Ved siden av dette har vi også registrert flere gode innspill i den nystartede Facebookgruppen «Den digitale RM-lærer», hvor yrkesfaglærere har delt ideer og opplegg mellom seg. Det er fantastisk å se hvordan delingskulturen «har åpnet seg i full blomst».
SYNKRONE OG ASYNKRONE UNDERVISNINGSOPPLEGG
Når vi analyserer de innsendte undervisningsoppleggene, ser vi at disse grovt sett kan de deles inn i tre ulike kategorier:
Den første metoden er synkrone undervisningsopplegg, som kjennetegnes ved at man driver toveis undervisning ved bruk av digitale medier som Teams eller Zoom. Her kan vi nevne et opplegg hvor yrkesfaglæreren hjemme på sitt egen kjøkken demonstrerte utforming av gjærbakst for Vg1-elever, deretter skulle elevene lage deig og gjøre de samme utforminger på eget kjøkken. Vi har også sett eksempler på utforming av påskemarsipan eller grunntrening i kutteteknikker, der elevene og lærerne samarbeider i sanntid.
Den andre hovedgruppen karakteriseres ved bruk av asynkrone undervisningsopplegg. Her har man for eksempel satt lyd til en Power Point-presentasjon som inneholder steg for steg fremgangsmåte for baking av baguetter. Her har yrkesfaglæreren forberedt en presentasjon som elevene kan følge når de arbeider praktisk hjemme på eget kjøkken.
Den tredje gruppen er en tradisjonell oppgavetekst. Her er instruksjonen/beskrivelsen av arbeidsoppgavene elevene skal utføre hjemme på sitt eget kjøkken, en skriftlig tekst som deles via læringsplattformer som Itʼs Learning eller Fronter. Innenfor denne gruppen har vi sett oppgaver som «rydd i kjøleskapet og lag restemiddag til familien», eller en tverrfaglig oppgave sammen med fellesfagene om «å starte restaurant».
Informantene våre gir uttrykk for at det har vært flere utfordringer med raskt å legge om til digitale undervisningsformer. En påpeker at når man lager video eller legger til lyd til Power Point, så blir filene for store til å kunne lastes opp på læringsplattformen. Resultatet ble da å åpne en egen YouTube-konto, slik at elevene kunne se instruksjonen der. En annen påpeker at læringskurven har vært voldsomt bratt, særlig i kollegiale fellesskap der den digitale kompetansen er svært ulik. Den nye kunnskapen oppleves likevel å være svært nyttig for fremtiden.
VEILEDNING AV ELEVER
Når det gjelder veiledning av elevene, ser vi ulike mønstre. Ved noen skoler gjennomfører elevene læringsarbeidet i samme tidsrom som normal undervisning. Dette er typisk ved synkrone undervisningsopplegg. Ved andre skoler påpeker lærerne at det viktigste er at oppgavene blir utført, som en informant sier: «nå er jeg lærer 24/7», og elvene kan ta kontakt når de vil. Det er også flere yrkesfaglærere som påpeker problemer med å veilede muntlig eller skriftlig over telefon eller digital plattform når de ikke kan se eller ta på produktet.
«Hvordan skal jeg vurdere konsistensen på en gjærdeig når jeg ikke har den foran meg?»
Alle yrkesfaglærerne sier imidlertid at de tilpasser seg elevene når det gjelder veiledning og underveisvurdering. Det digitale mediet som eleven er mest komfortabel med, er det de bruker til veiledning. Det blir listet opp en rekke ulike, som SMS, Skype, Messenger, Teams, ulike chatteprogram og mobiltelefon. Her er det tydelig at yrkesfaglæreren tilpasser seg det digitale mediet eleven er best kjent med.
DOKUMENTASJON AV LÆRINGSARBEID
Vi ser stor bredde i hvordan elevene dokumenterer læringsarbeidet. En lærer uttaler at «elevenes digitale kompetanse er mye større enn
lærerens – så det er viktig å høre på elevene og la disse få velge/bruke den dokumentasjonsformen som er mest hensiktsmessig». Det brukes både skrift, lyd, bilde og video i dokumentasjonen. Felles for alle er at det er viktig å få en visuell dokumentasjon av produktet eller arbeidsprosessen, som yrkesfaglæreren kan vurdere.
VURDERING AV LÆRINGSARBEID
En lærer trekker frem utfordringer knyttet til vurdering og sier at han ikke hadde tenkt gjennom hvordan elevenes prestasjoner i den digitale undervisningen skulle vurderes på forhånd. Nå opplever han mangler vurderingsgrunnlag i flere kompetansemål. Det trekkes også frem at i denne perioden skulle de ha gjennomført YFF, men når alt er stengt, har de måttet «kaste seg rundt» og driver undervisning med bakgrunn i programfagene. Ved en skole har man faste ukentlige samtaler med elevene, hvor man med utgangspunkt i innleverte arbeider har en vurderingssamtale. Ved denne skolen har hele det yrkesfaglige lærerteamet delt elevene mellom seg, slik at det ikke bare er kontaktlærer som har denne jobben. Ved en annen skole så reiser kontaktlærer sammen med en fagarbeider hjem til de ulike elvene og tar de med på en liten «spasertur» i nærområdet for å holde elevkontakten. Vi synes disse eksemplene viser hvor fokusert restaurant- og matfaglæreren er på å tilpasse seg elevenes behov og sikre at elevene får gjennomført planlagt utdanningsløp.
RÅVARER OG «GRATIS-SKOLE-PRINSIPPET»
Vi har også lyst til å trekke frem hvordan de ulike skolene har forholdt seg til «gratis-skole-prinsippet». Det er stor variasjon i hvordan de ulike skolene har løst dette. Ved en skole bruker de kun «billige» råvarer som finnes i ethvert hjem. Læreren har vært i kontakt med foresatte og fått aksept for dette. En annen løsning er at det ikke kreves inn «kostpenger» fra elevene i denne perioden, slik at elevene kan kjøpe inn og bruke råvarer hjemme. Det er også flere skoler som benytter seg av hjemkjøring av matkasser med råvarer til elevene. Ulempene her er råvarenes holdbarhet og at dette blir kostbart for den enkelte skole. En lærer sier at «vi baserer mye av produksjonen på salg – så vi vet ikke hvordan dette vil påvirke budsjettet vårt». Et siste eksempel er fra vår nordligste landsdel, med lange reiseveier fra skolen hjem til den enkelte elev. Her har skolen inngått samarbeid med en landsomfattende butikkjede hvor elevene kan gå i sin lokalbutikk og ta ut råvarer, og fakturaen sendes direkte til skolen. Sammenfattet ser vi at «gratis skole prinsippet» er viktig, og at skolene har utvist stor kreativitet for å oppfylle dette prinsippet, selv nå med digital undervisning.
BRUK AV DIGITALE PLATTFORMER FOR PRAKTISK UNDERVISNING I FREMTIDEN
Hva er årsaken til at vi tenker det er viktig å samle inn og dokumentere denne kunnskapen? Vi lever i et samfunn der digital kunnskap og ferdigheter blir stadig viktigere. Så langt har vi ikke sett systematiske digitale tilbud innenfor restaurant- og matfag i den videregående skolen, men vi skal ikke se bort fra at dette kan bli et resultat når rekrutteringen synker. Rekruttering til restaurant- og matfag har gått stadig nedover de siste årene, og det har resultert i at flere og flere skoler legger ned tilbudet. Hva betyr det for elever som ikke kan få førstevalget sitt ved en skole i nærområdet? Faren er stor for at eleven velger bort utdanningsprogrammet restaurant- og matfag, og heller velger et utdanningsprogram på nærskolen. Vi tenker også på utfordringer knyttet til de to nye Vg2-programområdene i restaurant- og matfag. Vil det være nok søkere til å sikre oppstart? I dag er det lite realistisk å tro at alle Vg2-tilbudene vil tilbys på alle skoler. Kan digitale løsninger knyttet til praktisk undervisning bidra til at elever som ønsker andre Vg2-program enn det nærskolen tilbyr, følger dette? Vi bor i et langstrakt land med store avstander og en systematisk digital opplæring i programfag kan utvikle et bredere tilbud, slik at alle elever kan søke seg inn og gjennomføre det opplæringsløpet de ønsker. Vi vil jobbe videre med dette forskningsprosjektet, som bare er i oppstarten, for å dokumentere mulige fremtidige digitale løsninger innenfor videregående opplæring i restaurant- og matfag.