Slik kan barnehageansatte hindre mobbing
Mobbing og krenkende adferd blant barn tar mange former. Barnehager som er gode på å motarbeide dette, har ofte noen fellestrekk.
Er det ett barn som nesten alltid tildeles en viss rolle i leken, for eksempel rollen som hunden som må ligge stille på en matte mens de andre barna leker?
Åsa Söderström har ledet arbeidet med å samle resultatene fra en kartlegging av mobbing i svenske barnehager.
Utgangspunktet var en stor undersøkelse av mobbeproblematikk i svenske skoler. Etter hvert ble også barnehagene med fordi man så at det som kan være effektivt i skolen, også kan være effektivt i barnehagene.
Tre fellestrekk
Noen barnehager er gode på å motarbeide krenkende adferd og mobbing mellom barn. Forskerne ser nå at disse barnehagene har tre fellestrekk:
- De ansatte samarbeider mer enn i andre barnehager.
- De ansatte våger å sette søkelys på seg selv og å granske seg selv.
- De ansatte ser positivt på at barn er forskjellige.
Söderström oppsummerer: – I barnehager som er gode på å motarbeide mobbing, har de ansatte stilt seg selv spørsmålet «Hvordan har barna det egentlig her hos oss?»
Barnet må kjempe for plassen sin
Barn er ofte bevisste på at det finnes en regel eller en forventning hos barnehagelærerne om at alle skal få være med i leken.
– Utestengning innenfor en gruppe er derfor ikke alltid tydelig. Sett utenfra virker det kanskje som om alle er med. Men ser man tydeligere etter, kan det være noen barn som hele tiden tildeles rollen som bortgjemt, forklarer Söderström. Hun antyder at ansatte i svenske barnehager kan ha et problem knyttet til det som er en slags rådende ideologi, iallfall i Sverige, nemlig at barn er sosialt kompetente mennesker.
– Men i barnehagen må barnet hele tiden kjempe for sin egen posisjon. Det er en naturlig del av det å være menneske. Det er ikke det samme som å være slem, sier forskeren.
Under arbeidet med denne studien så hun tydelig i hvor liten grad de barnehageansatte er i stand til å se at det er slik. De ser ikke de faktiske relasjonene mellom barna i hverdagen. En hverdag som Söderström understreker at barna selv er eksperter på.
– Dermed oppdager de heller ikke hvem som bestemmer blant barna, eller barnet som ofte blir tildelt rollen som hunden som må ligge stille mens de andre får være med i den aktive og morsomme delen av leken.
Store barn har mer makt
Den svenske barnehageforskeren minner også om hvor mye alder har å si i en barnehage.
– Fri lek og alderssammensatte grupper kan ha gode sider når store barn hjelper og er forbilder for de mindre barna. Men store barn har ofte mye makt over mindre barn i barnehagen.
Forskeren mener ikke at voksne alltid skal gripe inn dersom de ser noe som ikke er helt bra, for eksempel mellom store og mindre barn. Ofte handler det heller om å observere.
– Konflikter mellom barna er alltid et dilemma for barnehageansatte. Men barn lærer av konflikter, og de voksne må ikke alltid gripe inn og stanse dem. Noen ganger er de en del av relasjonen mellom barna. Men de ansatte må følge med på konfliktene mellom barna, slik at de eventuelt kan hjelpe dem med å håndtere uenigheter. Det er også viktig at de ansatte vet så mye om relasjonene mellom barna i en barnegruppe at de vet når de bør gripe inn i en konflikt.
Viktig å se barna
Et viktig funn fra kartleggingen viser at de ansatte i barnehagene er gode på å sette søkelyset på seg selv og oppdraget de har som barnehageansatte. Temaer som ofte diskuteres i barnehagene, er læring mellom kolleger, de ansattes normer og verdier, de ansattes forhold til foreldrene og de ansattes pedagogiske arbeid.
– Vel og bra, alt sammen. Men hvor er barna? Barnehageansatte glemmer jo rett og slett å rette oppmerksomheten mot barna!
Barnehageansatte må bli bedre på å se vennerelasjonene i barnegruppen, oppfordrer Söderström. På den måten kan de oppdage om noen blir stengt ute eller plaget av andre barn, og skaffe seg verdifull kunnskap som de kan bruke i arbeidet mot mobbing og krenking i barnehager.
Litteraturhenvisninger
Söderström, Å. og Hultman A. L. (2017). Preeschool Work against Bullying and Degrading Treatment: Experience from an Action Learning Project. Early Years 37(3), 300–312