Hver tredje elev hadde under 30 minutter fysisk aktivitet per dag under korona-nedstengningen. De som var mest aktive, var de som viste mest interesse og engasjement for skolearbeid ellers, viser fersk artikkel.

For mange av oss har hverdagen i flere måneder handlet om stillesitting foran skjermen, og barn er ingen unntak. Da skolene ble stengt i mars 2020, ble flere av skolerelaterte fysiske aktiviteter også borte, inkludert den ukentlige gymtimen. Samtidig var det mye mer enn bare gymtimen som forsvant.

–De fleste norske barn pleier å gå eller sykle til skolen, og så er det mye aktivitet i friminuttene, både inne og ute, sier seniorforsker Astrid Roe.

Hun er seniorforsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO og har ledet den aktuelle studien.

– Alt dette ble borte med nedstengningen. Den organiserte idretten som mange barn deltar i på fritiden, forsvant også, fremhever hun.

Eldre barn minst fysisk aktive

Den fysiske aktiviteten blant norske barn har gradvis gått ned de siste årene, samtidig som stillesitting hos barn er kjent for å føre til overvekt og kroniske sykdommer generelt.

Studien som Roe og kollegaer har gjennomført, viser at litt over en tredjedel av elevene hadde mindre enn 30 minutter fysisk aktivitet daglig under corona-nedstengningen, og 14% av disse var aktive kun i 15 minutter eller mindre. Dette er langt under kravet om 60 minutter aktivitet satt fram av Stortinget i 2017.

Aldersforskjeller kom også tydelig fram i studien: barn i 6-9 års alderen var mest aktive (43 % hadde mer enn 60 minutter aktivitet per dag), mot kun 18% av tenåringsbarn (13-15 år). De som var mest fysisk aktive var imidlertid de samme elevene som viste mest engasjement og interesse for skolearbeid.

– Studien tyder på at de som var pliktoppfyllende når det gjaldt skolearbeid, også var flinke til å holde seg aktive. Samtidig ser vi at mye av den fysiske aktiviteten kan ha vært initiert av foreldrene, fremhever forskeren.

Foreldrenes innsats avgjørende

Flere foreldre sier at de bevisst brukte fleksibilitet i hverdagen for å gjøre noen fysiske aktiviteter sammen med barna. Dette styrker våre tidligere funn fra denne studien om at foreldrenes innsats ofte var avgjørende for hvorvidt barna kom i gang og fikk gjort skolearbeidet, sier Roe.

Flere skoler og lærere har tilrettelagt for at barna skulle få pauser med fysiske aktiviteter via digitale plattformer, men lærerne oppga at de ikke alltid hadde oversikt over hvem som deltok. Hvorvidt en fysisk aktivitet var bakt inn som en del av hjemmeundervisning, varierte også i stor grad mellom skolene og aldersgruppene.

Koronalærdommer

– Verdens helseorganisasjonen spår at det kan bli flere pandemier i framtiden, og det er mye å lære av korona-erfaringene, sier Roe.

– Når myndighetene utvikler en strategi for hvordan en digital skole bør implementeres i framtiden, bør målet om å opprettholde fysisk aktivitet for barna absolutt være en del av en slik strategi, avslutter seniorforskeren.