– Overgangen fra barnehage til skole blir for stor

I 2018 ble det lovfestet at skoler og barnehager har plikt til å samarbeide om overgangen fra barnehage til skole og skolefritidsordning. Tidligere lå ansvaret hos barnehagen alene.

Men forskning tyder på at skolen fortsatt har en jobb å gjøre for at 5–6 åringene skal ha en best mulig overgang.

– Det er viktig at man i småskolen bygger videre på en pedagogikk som barna kjenner igjen fra barnehagen. Dette fremmer en trygg overgang for mange barn, forteller førsteamanuensis Tuva Schanke ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU.

– Eksempler på dette kan være at barna gjenkjenner aktiviteter som de holdt på med i barnehagen. Eller at måten skoledagen organiseres på har likhetstrekk med barnehagens organisering.

Schanke står bak en undersøkelse der hun har observert to skoler og to barnehager i en periode på 10 måneder. Til sammen deltok 57 barn mellom 5 og 6 år og 12 voksne.

Inkludering, samarbeid og fellesskap

I barnehagene Schanke besøkte, jobbet de eldste barna med estetiske uttrykk innen litteratur, natur og kunst. De var på egne turer og de hadde egne prosjekter der de var samlet og utviklet både sosiale og skolerelaterte ferdigheter. Aktivitetene foregikk både innendørs og utendørs og ble gjennomført i fellesskap.

Innendørs samlet barnehagelærerne ofte de eldste barna rundt et stort bord, der det var plass til alle, for å jobbe med aktiviteter. Der ble de oppfordret til å inspirere og hjelpe hverandre. De kunne bevege seg fritt rundt i rommet og prate med dem de ønsket.

Det ble lagt til rette for at barna kunne bidra på ulike måter ved å innta ulike roller i aktivitetene, og de fikk ta i bruk kropp, tale og ulike materialer.

Barnehagene knyttet aktivitetene til inkludering, samarbeid og støtte, med mål om å utvikle vennskap og fellesskap.

– I barnehagen hadde barna ofte mulighet til selv å velge aktiviteter og innvirke på innholdet med deres interesser, fantasi og kreativitet. For mange barns trivsel er det positivt å møte en skole som gir rom for ulike former for deltakelse som de kjenner igjen fra barnehagen, sier Schanke.

Individuell læring og nye regler

I klassene Schanke besøkte, ble det brukt få arbeidsformer og aktiviteter som barna kjente igjen fra tidligere.

På skolen møtte barna en helt annen organisering og struktur enn de var vant med fra barnehagen. Barnegruppen var større, det var færre voksne til stede. Dagene var organisert etter en timeplan med arbeidsøkter og friminutt. Barna hadde faste plasser i klasserommet og det var mindre samarbeid.

Det var stort fokus på individuell læring, og mindre fokus på læring i fellesskapet.

– Mange aktiviteter og arbeidsformer i skolen er gjerne lærerstyrte. Da blir det vanskeligere for barna å delta på en måte som bygger på det de gjorde i barnehagen. Der initierte og ledet barna gjerne aktiviteter, gjorde aktiviteter i fellesskap og delte kunnskap spontant med hverandre. Gjennom dette ble barna også gode på å inkludere hele gruppa, sier Schanke.

Schanke observerte at oppstarten på skolen i august var preget av at 1. klassingene skulle lære nye regler, hvordan man skulle oppføre seg på skolen og etablere god arbeidsro.

Elevene skulle lytte til de som snakket, motta og følge beskjeder, og sitte i ro på tildelt plass. De skulle jobbe med oppgaven sin og rekke opp hånden om man ville si noe til fellesskapet.

På den måten ble overgangen til en større barnegruppe med færre voksne til stede – spesielt tydelig. Fri aktivitet og lek med mulighet til å selv bestemme var forbeholdt friminuttene og turdagene.

– For noen barn blir disse skillene i aktiviteter og arbeidsformer utfordrende, særlig det å sitte stille, jobbe selvstendige med tildelte oppgaver og mangel på valgfrihet i aktiviteter, sier Schanke.

– En del barn i første klasse løfter frem at de savner hverdagen sin i barnehagen. Særlig tiden de fikk til å leke med venner.

Schanke forteller at det – ut over hennes forskning – finnes en del andre studier som peker i retning av at det er tydelige forskjeller mellom sisteåret i barnehage og første trinn. Men hun understreker at det ikke er noen nasjonale kartlegginger av dette.

Motstand mot skolens regler

Schanke oppdaget at når 1. klassingene deltok på «lyttekrok», en aktivitet der læreren går gjennom faglig innhold og stiller spørsmål til barna, så brøt eller bøyde elevene på reglene for deltakelse. Slik kunne de være mer aktive enn lærerens regler egentlig åpnet for.

– I min studie var det tydelig at noen barn opplevde det utfordrende å sitte stille og følge med på lærerens gjennomgang. Mens andre barn syntes det var vanskelig å svare på spørsmål.

– Barna utfordret reglene om å svare en og en ved å svare spontant og gjerne samtidig, hjelpe hverandre i å finne svar på spørsmål, sier Schanke.

Hun observerte at ved å gjøre motstand mot skolens normer og regler, så klarte elevene å skape mer handlingsrom og deltakelse i gjennomføringen av lyttekroken.

– I skolen er det mange regler. Barns motstand eller handlekraft mot noen av disse, kan forstås som at de vil innvirke på sin egen hverdag, og ha sine interesser de vil skape rom for.

– Nettopp det å lytte til og se hva barna gjør, kan gi viktig kunnskap om hvor det er barn ønsker mer handlingsrom, sier Schanke.

Forskerens råd

Schanke legger vekt på at for å få en god overgang, må både skolen og barnehagen sette av tid til å bli kjent med hverandre. Gjerne sammen med de eldste barna i barnehagen og 1. klassingene. På den måten kan skolen bygge videre på erfaringen barna har med seg inn i 1. klasse. Dette kan gi barna en opplevelse av trygghet og sammenheng.

– For skolen kan det å bli kjent med barnehagemiljøet barna kommer fra, bygge en god forståelse for hva barna er vant med, liker å holde på med og hvordan de jobber med ulike prosjekter.

– På samme tid er det fint for barna å bli litt kjent med skolen sin i løpet av det siste året i barnehagen. Da kan de bli litt trygg på hvordan det ser ut der, hvem de møter av nye voksne. Kanskje kan de prøve ut noen aktiviteter de kan glede seg til, å fortsette med når de kommer tilbake i august, sier Schanke.

Schanke etterspør også mer lek i skolen og at lærerne gir rom for mer aktiv og variert deltakelse som blant annet inkluderer vennskap, nysgjerrighet og kreativitet for å inkludere flere elever. På den måten kan skolen oppleves mer meningsfull, gjenkjennelig og alderstilpasset for 1. klassingene.

– Det er også viktig å forstå, for begge parter, at barn ikke er ferdig med barnehagelivet sitt når de starter i skolen. Barna bærer på et rikt erfaringsgrunnlag fra barnehagetiden og disse erfaringene bruker de aktivt også i skolehverdagen sin, sier Schanke.

– Vil barna lære det de skal i 1. klasse om barnehagepedagogikken blir innført i dette trinnet i skolen?

– Premisset om «skal lære» er utfordrende, for det er jo ikke kompetansemål etter første trinn. Kompetansemål kommer først etter andre trinn. Når det er sagt, så utforsker, oppdager og lærer barna veldig mye i barnehagen, og både min og mange andre studier av barnehagen har demonstrert barnas dyktighet, kreativitet, samarbeid og strategier.

– Slik sett er det god grunn til å tro at barna også kan videreutvikle sin kompetanse og sine bidrag i første klasse med en lignende tilnærming.

Bedre skolestart for alle

Studien til Schanke bygger på datamateriale fra hennes doktorgrad, forskningsprosjektet «Preparing for and entering school», som fant sted 2013–2018.

Nå deltar Schanke i prosjektet «Bedre skolestart for alle» som er et samarbeid mellom NTNU, Trondheim kommune, Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, Linnéuniversit og Roskilde universitet. Et av fokusområdene er å løfte frem barns erfaringer og opplevelser om overgangen til skolen.