– Vi overmedisinerer de yngste barna i klassen

Christine Strand Bachmann har ledet en studie som omfatter alle norske barn født mellom 1989 og 1998, til sammen 488 000 personer.

NTNU-stipendiaten har tatt for seg samtlige resepter barna fikk fra de var 10 år til de ble 23. Hun har sammenlignet barn født i januar-februar med de som ble født i november-desember.

– Vi fant store forskjeller i forskrivningen av ADHD-medisin. Barn som var født i november-desember hadde 80 prosent høyere risiko for å bruke medisin for ADHD, sammenlignet med de som hadde bursdag i januar-februar. Dette gjelder barn som ble født til termin, sier Bachmann.

Overmedisinering

Forskeren mener dette viser at det foregår en overmedisinering av de yngste barna:

– Jeg tror den økte ADHD-medisineringen til de yngste på årskullet har å gjøre med måten vi organiserer utdanningssystemet vårt på. Enkelt sagt kan det se ut som vi gir medisiner til de mest umodne barna fordi vi sammenlikner dem med de eldste klassekameratene, som jo er et helt år eldre.

– Det bør ikke være slik at du får en ADHD-diagnose på bakgrunn av dette. Det må forventes at et barn født i november er mer umodent enn et februarbarn. Vi skal selvfølgelig ikke slutte å diagnostisere ADHD, og gi medisin til de som har behov for det. Men det vi ser her er uttrykk for noe annet.

Barn som var født i november-desember hadde 80 prosent høyere risiko for å bruke medisin for ADHD.

Dobbel byrde

I studien har Christine Strand Bachmann sett spesielt på de som ble født prematurt, før 37. uke i svangerskapet. Bruken av ADHD-medisin er høyere for disse barna enn medelevene som ble født til termin. Også for de premature er tendensen den samme – ADHD-medisinering forekommer hyppigst blant de yngste i klassen.

– Sånn sett har de yngste premature barna en dobbel byrde. Ulempen av å være født sent på året kommer oppå ulempene med å være prematur, forklarer forskeren.

I tillegg til å være stipendiat ved NTNUs Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, er Christine Strand Bachmann barnelege ved St. Olavs hospital i Trondheim. Studien hennes er publisert i det amerikanske forskningstidsskriftet Pediatrics.

Medisineringen fortsetter

Bachmann fant enda en negativ effekt for de premature barna. Mens forskrivningen av ADHD-medisin avtok med alderen blant terminbarna, skjedde ikke det samme for de premature. ADHD-medisineringen fortsatte på samme nivå inn i tidlig voksenalder.

– Det kan se ut som at de som er født før tidlig er ekstra sårbare for vedvarende negative effekter av å være yngst i skolemiljøet. Kanskje opplever de å komme til kort i klasserommet, i gymmen og i sosiale sammenhenger, sammenliknet med jevnaldrende. Og kanskje setter de negative opplevelsene seg i kroppen på en annen måte, og i større grad hos de for tidlig fødte.

Ingen «sesongulikhet»

ADHD karakteriseres av konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet utover det som er normalt for alderen.

– Kan forklaringen til den høyere medisinbruken være at barn født på høsten rett og slett er mer hyperaktive, impulsive og har større konsentrasjonsvansker?

– Forskning har ikke vist noen slik «sesongvariasjon». Det er liten grunn til å tro at oppveksten er forskjellig i familier hos barn som er født sent på året, at familier med bedre oppvekstvilkår planlegger bevisst å få barn tidlig på året.

– Du mener skolesituasjonen er årsak til en overhyppighet av ADHD-diagnoser?

– Funnene tyder på det. Kanskje kan det være en løsning at barna dette gjelder får vente med skolestarten til året etter.

Fleksibel skolestart

Bachmann peker på at studier fra Danmark, som praktiserer en mer fleksibel holdning til utsatt skolestart, ikke viser økt bruk av ADHD-medisin blant de yngste i klassen. 40 prosent av danske barn som er født i oktober-desember får utsatt skolestarten til neste år.

– I Danmark er foreldre og barnehage med i vurderingen av skolemodenhet. Jeg mener vi i Norge med fordel kunne gjøre noe av det samme for de yngste barna. Spesielt gjelder dette for premature som er født sent på året. Noen av dem ville jo faktisk også gått i en lavere årsklasse hvis de hadde vært fullbårne.

Bare for noen

Bachmann tar ikke til orde for at alle «høstbarn» skal få utsatt skolestart, det vil bare forskyve problemet.

– Vi tenker oss at dette kan være aktuelt for de mest sårbare barna. Det bør være en individuell vurdering, med fokus på det enkelte barns behov. I tillegg er det viktig med riktig oppfølging og gode støttetiltak for denne gruppen, både i utdanningssystemet og i helsevesenet.

– Kan det ikke være stigmatiserende å begynne et år «for sent»?

– Det er vanskelig å utelukke helt. Jeg tenker likevel at det er mindre problematisk enn at vi stiller diagnoser på feil grunnlag. Det kan være like, om ikke mer, stigmatiserende.

Andre medisiner

Studien tok også for seg bruken av andre typer medisiner; mot depresjon, angst, psykoser og sovemedisin.

– Vi fant den samme alderseffekten for flere av disse medikamentene også. Klart flere barn født sent på året får slike medisiner, sammenlignet med de eldste i klassen. Dette gjaldt både terminbarn og premature.

– Men senere i ungdomsårene, i alderen 15-23 år, forsvant denne ulikheten. De som var født sent på året i denne aldersgruppen brukte ikke mer av disse medisinene enn de som var født tidlig samme år. Dette gjaldt også de som var født prematurt, forklarer Christine Strand Bachmann.

Dataene er hentet fra: Medisinsk fødselsregister, Reseptregisteret, Statistisk sentralbyrå.

Prematurforeningen ønsker fleksi-start

Hege Andersson Nordhus, daglig leder i Prematurforeningen, mener studien viser at det er behov for fleksibel skolestart, særlig for premature.

– Vi har ved flere ganger uttalt at premature, spesielt de som er født i feil år, bør få utsatt skolestart. Det bør helt klart være et alternativ for barna man ser veldig tydelig ikke er moden for skolebenken.

– Samtidig mener jeg det bør gjøres en evaluering av skolereformen fra 1997, som innførte obligatorisk skolestart for seksåringer. Det kan se ut som at det er vanskelig å få leken inn i skolen, slik det var tenkt for barna i førsteklasse.

– Samtidig mener jeg det bør gjøres en evaluering av skolereformen fra 1997, som innførte obligatorisk skolestart for seksåringer. Det kan se ut som at det er vanskelig å få leken inn i skolen, slik det var tenkt for barna i førsteklasse.

Nordhus synes det er nedslående hvis skolesystemet påfører barn en unødvendig diagnose.

– Vi kan ikke hindre barn i å være seg selv, fordi om barnet ikke passer inn i skolesystemet. Da er det på tide å se på skolesystemet, og finne ut hva som gjør at dette skjer, sier Hege Andersson Nordhus.