Barn som pårørende: Slik snakker du med foreldrene
Jo mer du som barnehageansatt vet, jo mer kan du hjelpe barna.
Er en familie rammet av sykdom, traumer eller død, er det viktig å etablere en trygg dialog med foreldrene og vise omtanke for foreldrenes situasjon, sier Heidi Wittrup Djup, psykologspesialist og daglig leder ved Klinikk for krisepsykologi. Hør med dem hva barna har erfart og fått vite, og hva foreldrene eventuelt ser barnet strever med.
Når du vet:
- Skaff deg informasjon om sykdommen, lidelsen og behandlingen, hva barnet har fått vite, og barnets reaksjoner. Er det innleggelser eller prøvesvar i vente?
- Finn ut hvilke ressurser som finnes i familien og nettverket til barnet.
- Avklar kontakten med foreldrene. Skal det være jevnlige telefonsamtaler, sms eller fysiske møter? Ønsker ikke foreldrene tett kontakt, så be dem informere dere dersom noe endrer seg.
- Få informasjon om positive ting barnet er glad for, og ressurser i barnet selv.
- Din jobb er ikke å gi foreldrene hjelp og omsorg i seg selv, men å finne gode måter å samarbeide med foreldrene på for å gi barnet en god hverdag.
Når du ikke vet:
- Vær ærlig med foreldrene om hva du observerer, at du er bekymret for hvordan familien har det, og at du ser at det påvirker barnet. Du kan si: «Jeg merker at Mia har blitt litt mer stille de siste ukene. Jeg lurer på om det er noe dere kan komme på, som påvirker henne for tiden?»
- Ikke la ditt eget ubehag stå i veien for å ta opp viktige temaer med foreldrene.
- Ta opp barn som pårørende som tema ved barnehagestart, i oppstartsamtaler, på foreldremøter eller i informasjonsmateriell.
Kilder: psykologspesialist Heidi Wittrup Djup og boka Barnehagens betydning når barn er pårørende
Vær ærlig om det du vet
Det er ikke alle foreldre som klarer å være åpne om sin familiesituasjon.
– Tør å være ærlig om det du legger merke til, og hvordan det påvirker barna, sier Djup. Er barnet opptatt av sykdom og død, og du merker endringer i foreldrenes rutiner eller barnets væremåte, så snakk med foreldrene om hva det handler om.
– Det kan være en ukjent rolle for barnehageansatte å ha, men jo mer de ansatte vet, jo mer kan de hjelpe barna og tilrettelegge, selv om du ikke trenger detaljene foreldrene sliter med, sier Djup.
Den ansatte kan trygge foreldrene på at barn trenger forklaringer, selv om det er vondt.
– Ingen har lyst til å fortelle en jente på fem år at pappa skal dø, men noen må jo gjøre det, sier Djup.
– Av og til skjermer vi barna vekk fra viktig informasjon og muligheten til å være en del av fellesskapet. Mange foreldre bruker mye energi på å late som ingenting er galt, men selv små barn fanger opp at det er noe i familien, gjennom stemninger og rutinebrudd, sier psykologen. Barn tåler bedre å se foreldrenes reaksjoner enn ikke å vite og overlates til egne fryktfantasier. Det kan øke forståelsen når foreldrenes følelser passer med situasjonen.
Kan dempe fryktfantasier
Psykologen råder ansatte til å snakke med foreldrene om at åpenhet kan være viktig for å gi barnet en god hverdag i barnehagen.
– Sier et barn «Mamma er ikke glad i meg lenger, fordi hun ikke vil leke med meg», er det lettere å møte barnet om man allerede har fått vite av foreldrene hvordan de har snakket med barnet om morens depresjon, slik at du kan bruke de samme forklaringene, trygge barnet og dempe fryktfantasier, sier Djup. Får foreldrene forklart hvor for det er viktig at barnehagen vet, så vil de fleste ønske å være åpne, ifølge psykologen.
Små barn fanger opp endringer
– Vi vet at folk som lever i kriser eller store livsbelastninger, ofte strever med praktiske gjøremål. De kan glemme regnbuksen eller foreldremøtet, og føle skam eller ha skyldfølelse for at de ikke strekker til, sier Djup. Noen kan være redde for at barnehagen skal kontakte barnevernet. Dette kan være lurt å snakke om.
– Noen foreldre vil at barnehagen skal være et fristed. Det må naturligvis respekteres, men barnehagen kan være et fristed selv om den er informert om familiens situasjon, sier psykologen.
Barn er robuste
Psykiater og fagrådgiver Anne Kristine Bergem i Pårørendesenteret råder de ansatte til å være på tilbudssiden, som å spørre foreldrene om de skal ringe sykehuset for å få informasjon, hvis de vet at en av foreldrene er innlagt.
– Ønsker ikke foreldrene å snakke, så respekter det, men ikke slipp dem. men det betyr ikke at døra er låst for alltid, sier Bergem.
– Du kan møte foreldrene med å si at det er viktig for barnehagen å vite om familien strever med noe. Da danner du grunnlaget for åpenhet. Har moren til barnet en søster med kreft, vil det påvirke hennes foreldrerolle. Det er det fint for barnehagen å vite, sier fagrådgiver Mary-Ann Esperaas i BarnsBeste. Det er et nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende.
– Vi vet at allerede fra barnet er i magen, påvirkes det av familiesituasjonen. Barn kan bli utrygge, klengete eller mer sutrete eller trekke seg vekk. Kanskje trenger de mer kos og omsorg, sier Esperaas. Vet ansatte som endringer i familien, forstår de hvorfor barna er slik.
– Barn er robuste om de får vite. Sosial støtte er også viktig, og det kan en barnehageansatt være, sier Esperaas.