Du kan oppdage barn med problemer tidlig

Ansattes innsats i barnehagen kan redde barn med atferdsproblemer fra en negativ spiral som kan ende i kriminalitet, sier voldsforsker emerita Ragnhild Bjørnebekk ved Oslo Politihøgskole. Voldsforskeren sier barnas negative utvikling skjer over mange år.

– Det er ikke vanskelig å identifisere utsatte barn og sette inn gode tiltak, sier Bjørnebekk.

Ulike risikofaktorer

Hun forklarer at de såkalte tidligstarterne er ungdom som begår grov vold og ran. De er ikke en ensartet gruppe, men de har ofte risiko- eller sårbarhetsfaktorer som gjør dem mer disponert for å utvikle atferdsproblemer. Forskeren skiller mellom indre og ytre risikofaktorer. Indre faktorer kan være manglende empati og impulskontroll. Ytre faktorer kan være vold, dårlig oppvekstmiljø eller få venner.

– Alt må læres, og det er ikke uvanlig at barn opp til fire års alder kan både bite, klore og slå og stjele andres leker, uten at dette karakteriseres som kriminalitet eller utviklingsforstyrrelser dersom det gradvis forsvinner, påpeker voldsforskeren.

Kan arve traumer

– De indre risikofaktorene blir ikke nødvendigvis aktivert hvis barnet får et godt oppvekstmiljø. Problemene oppstår først når ytre risikofaktorer aktiverer de indre sårbarhetsfaktorene, sier Bjørnebekk.

Forskeren forteller at to til fire prosent av barn i Norge kan ha høy risiko for å få alvorlige livsløp, for å mislykkes på skole og for å debutere tidlig med røyk, alkohol og narkotika. Mange utvikler depresjon som kan føre til at de ender på sosial trygd eller med kriminalitet. Forskning viser, ifølge Bjørnebekk, at barn kan arve traumer i tre generasjoner. Hvis foreldre eller besteforeldre har opplevd store belastninger, spesielt krig, kan barna ha en sårbarhet i seg. Denne kan bli aktivert i et miljø med mange risikofaktorer, men ikke i et optimalt oppvekstmiljø.

– Opplevelser bestemor har hatt, kan slå ut i arveegenskapene til barnebarnet, forklarer voldsforskeren.

Dette kan du gjøre

– Barnehageansatte møter store kull og følger gjerne barna over tid. Når vi vet at oppvekstmiljøet har så mye å si for å unngå negativ utvikling, er det helt avgjørende med tilrettelegging og trygge rammer i barnehagen. De barnehageansatte har også mulighet til å forklare foreldrene viktigheten av dette, sier voldsforskeren. Hun forteller at Norge ligger langt fremme i traumebasert terapi, og at det er viktig at barn som trenger terapi, får hjelp til å komme i gang. Her har barnehageansatte en stor oppgave, mener Bjørnebekk.

Barnehagen kan også kontakte barnevernet eller team for barne- og ungdomspsykiatri i kommunen, slik at de kan hjelpe familien videre.

– God struktur og rutiner er viktig både hjemme og i barnehagen. Barnehageansatte kan sette gode rammer som gir trygghet og forutsigbarhet for disse barna, sier administrerende direktør Kristine Amlund Hagen ved Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU). Der kan barn og unge med atferdsproblemer og deres foreldre få hjelp og behandling.

– Men unngå en vente-og-se-tilnærming eller å tro at problemer forsvinner av seg selv, sier Hagen.

Effekt av behandling

Hagen påpeker at det er viktig at barnet og familien får riktig behandling så tidlig som mulig. Det kan for eksempel være foreldreveiledningen PMTO, lavterskeltilbudet TIBiR (Tidlig innsats for barn i risiko) eller forebyggingsprogrammet Støtte til mestring. Disse tilbudene er rettet mot familier med barn som enten allerede har utviklet til dels store problemer med sinne, utagering og andre sosiale og følelsesmessige problemer eller står i fare for å utvikle slike vansker.

– Det er i samspillet mellom barnas egenskaper og forhold i omgivelsene at problemer og vansker utvikler seg. Derfor velger vi å endre omgivelsene for barna, slik at de blir møtt på måter som fremmer kompetanse, mestring og læring og hemmer aggresjon og konflikt. Våre metoder har vist relativt gode effekter i vitenskapelige evalueringer, både i Norge og internasjonalt, sier Hagen.