Flerspråklig ungdom leker med språket hjemme

Det ville forsker Ragni Vik Johnsen finne ut av i sin doktorgradsoppgave ved UiT.

Johnsen undersøkte tre familier som hadde spansk som ett av sine familiespråk i tillegg til norsk. I alle familiene var det i tillegg også andre språk i bruk.

For å samle inn data, ba forskeren ungdommene og familiene deres om å gjøre opptak mens de snakket sammen, for eksempel rundt middagsbordet.

Søsken ertet hverandre for språket

Etter å ha lyttet til mange timers opptak, kunne forskeren konstatere: leken språkbruk har absolutt også en plass i familien. Ungdommer tøyer og bøyer språklige grenser og leker med språk også når de er sammen med familien sin.

Forskeren bet seg spesielt merke i situasjoner hvor de snakket om språk.

Jeg la merke til hvordan andre familiemedlemmers språkkompetanse ofte var ei målskive for små-erting, forteller Johnsen.

Hun forteller:

– I en av samtalene ble en storebror erta av lillebroren sin for ved et uhell å blande norsk og engelsk. Slike små “talefeiler” blir i begge tilfellene satt i sammenheng med sosiale kategorier, for eksempel å være så gammel at man ikke klarer å huske noe lenger.

I en annen situasjon ble en lillebror i en familie som snakket engelsk, spansk og norsk, erta for å ikke uttrykke seg riktig på spansk. Dette gjorde storebroren ved at han parodierte gebrokken spansk på en humoristisk måte.

Ungdommene kunne også leke ved å parodiere eller etterligne andre.

– Ved å erte noen, tilskriver man andre en form for uønsket identitet på en spøkefull måte. For eksempel ved å erte andre for å si noe feil, sier man samtidig at man selv har kompetanse til å vurdere hva som er riktig og hva som er feil, forklarer forskeren.

Ved utnytte språk for å erte hverandre, kunne ungdommene midlertidig ekskludere andre familiemedlemmer, og framheve forskjeller eller likheter for å skape gruppeidentiteter.

– Slike dagligdagse situasjoner, som middagsmåltider, tenker man kanskje ikke på som spesielt viktige eller betydningsfulle. Men som forsker synes jeg det er kjempeinteressant å prøve å forstå hvordan familien formes gjennom språkbruk og kommunikasjon, forteller Johnsen.

Ungdommer erta foreldre for deres norsk

I familier hvor familiemedlemmer har ulike språklige kompetanser kan dette også føre til ujevne maktbalanser. Forskeren kunne høre at ungdommer erta foreldrene som ikke hadde norsk som morsmål for deres norske uttale. På den måten kunne de snu om på tradisjonelle hierarkier i familier, hvor foreldrene vanligvis er de som "vet best".

For å forstå hva som sies i spøk og hva som er en fornærmelse, må man også kjenne hverandre ganske godt. På den måten er erting noe som bekrefter nære relasjoner. Det man vitser om må også kunne oppleves som morsomt, altså må man ha en slags felles forståelse av hva som kan være morsomt.

– Dette er noe som skjer i alle familier, og det eneste spesielle med flerspråklige familier er at familiefellesskapet også skapes på og med flere ulike språk, sier språkforskeren.

Ungdommene kunne også bruke foreldrenes morsmål for å oppnå noe i samtalen. For eksempel kunne de forme stemninga i en samtale fra konfliktfull til spøkefull ved å skifte språk. De kunne også bruke det i kombinasjon med andre språk, eller på andre kreative måter for å vise engasjement og aktiv deltakelse i samtalen.

Flytende grenser mellom språkene

Andre måter familiemedlemmer lekte med språk, var gjennom ulike typer språkleker, som å finne låneord fra engelsk eller å leke med oversettelser mellom ulike språk.

– Det er en leken og utforskende måte å lære språk på, og kan skape en uformell og trygg ramme for å teste ut språk man holder på å lære seg eller vil øve mer på, forklarer Johnsen.

For noen familiemedlemmer var også grensene mellom ulike språk ganske flytende. Både ungdommer og foreldre fortalte i intervjuer at de av og til glemte hvilket språk de snakket på.

Det viser at det ikke alltid er slik at man snakker ett språk om gangen. I flerspråklige situasjoner er det veldig vanlig å ta i bruk alle de språklige ressursene man har tilgjengelig for å oppnå det man ønsker.

– Kort sagt kunne alle familiens språkkunnskaper brukes som en ressurs når familien var sammen. Ungdommene er med på å forme det sosiale fellesskapet som familien er. Dette gjør de blant annet gjennom å forhandle om ulike måter å være på med hverandre, om hvordan man bruker ulike språk og om hvordan man snakker sammen,slår Johnsen fast.

Familiespråket knyttet til minner og steder

Språkforskeren gjorde også intervjuer om hvordan ungdommene så på sin egen flerspråklighet. Da fant hun ut at forholdet til spansk, som de hadde lært hjemme gjennom en av foreldrene, hadde endra seg over tid.

For ungdommene var deres forhold til spansk forbundet til minner, steder og personer, og dette er erfaringer som er med på å forme hvem man er. Men familiespråket var ikke bare i bruk med familien, og kunne også være viktig på skolen eller i andre arenaer utenfor familien. Dette minner oss på at språkkunnskaper er dynamiske, og at språk kan være tett knytta til både følelser og livshendelser.

Ungdommene kunne ha både positive og negative følelser knytta til språk de kunne. Noen synes det kunne være vanskelig å oppleve at de har begrensa kunnskaper i et språk. Dette er syn på språk vi også ser i samfunnet ellers, hvor det ofte blir sett på som ekstra bra å kunne et språk "flytende".

– Men det er viktig å huske at det ikke enighet i forskninga om hva som skal til for å kunne et språk fullt ut, avslutter Ragni Vik Johnsen, som nå jobber som førsteamanuensis ved lærerutdanninga på UiT Norges arktiske universitet.